hits

Politikk

Kampen for frie liv m fres lokalt

Det er ikke nok diskutere sosial kontroll og resvold p nasjonale konferanser og seminarer eller i stortinget og regjeringen. Det er vel og bra. Men fr vi begynner ta det opp konkret i nrmiljene der dette fins, skjer det lite i praksis. Derfor kan Groruddalstingets fullsatte folkemte p Furuset sist onsdag bli et meget viktig veiskille. Mange bar fram sterke og gripende personlige vitnesbyrd i korte og gripende innlegg, som fikk trene til trille hos mange av oss som hrte p.

Jeg var spent p om folk ville mte opp og trre snakke om de vanskelige tingene. Men det gjorde de i full monn. Det var fint se s mange mennesker mte opp og vise stort engasjement og sttte til talerne som fortalte pent og modig om personlige erfaringer. Etter ha hrt vitnesbyrdene fra de unge guttene og jentene som bare vil ha rett til leve sine frie liv uten sosial kontroll og resvold, har vi bare n ting gjre: Stille opp for dem og stoppe alle represaliene de utsettes for. De kan vre mangeartede, men her vil jeg srlig ta opp tre typer represalier vi m bekjempe:

 

1. At gutter og jenter sls og utsettes for grov fysisk og psykisk vold fordi de ikke innordner seg sosial kontroll.

Stovner politistasjon har sltt alarm og sagt at de bare fram til august i fjor behandlet 70 slike saker, og at alle disse er knyttet til at gutter og jenter nektes leve livet sitt slik andre jevnaldrende kan (Dagbladet 7/10-2017). Politiet tror de s vidt har skrapet bort overflaten i antall saker som handler om re, hevn og vold, og dessverre kommer det stadig opplysninger om at en del av de som har bakgrunn i land hvor det er lov sl barn, fortsetter med det her i landet.

Derfor m det i foreldremter og foreldresamtaler i skole og barnehage og ved alle mtepunkter med familiene i Groruddalen og andre steder systematisk tas opp at sl sine barn og unge er strengt forbudt etter norsk lov. Vi trenger ogs en bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten for gjre alle godt kjent med at hver og en av oss har plikt til melde fra nr vi har begrunnet mistanke om at slikt skjer - og at det ikke melde fra faktisk er straffbart.

 

2. At gutter og jenter utsettes for mange typer langvarig psykisk press og sterke forventninger om inng arrangerte ekteskap.

Selv hyt utdannede unge i de berrte miljene forteller at de ikke ser noen annen utvei enn arrangert ekteskap nr de vet at konsekvensen av si nei i praksis vil bety slutt p all kontakt med sine nrmeste. Det vil si totalt brudd med familien, ingen mulighet til beske omrdene familien kommer fra, avkall p all arv og eiendom, og at de fr skylda for at familien mister sin re i klanen, storfamilien eller kasten. I noen tilfeller kan presset vre mer konkret og direkte som at moren eller andre i familien vil sultestreike, eller endog ta sitt liv, hvis gutten eller jenta ikke fyer seg.

De aller fleste vet at tvangsekteskap med trusler, vold og bortfringer er strengt forbudt, men langt frre vet at det ogs gjelder arrangerte ekteskap nr sterke forventninger, tradisjoner og psykiske mekanismer gjr at det ikke er reell frivillighet. Derfor trenger vi en tilfyelse til lovparagrafen om tvangsekteskap der ordene utilbrlig press bare str i en oppramsing. Det br utdypes og klargjres at lovforbudet slr inn nr den reelle frivilligheten begrenses, uansett hvordan det skjer. Dette vil gi de som jobber med disse sakene i politi og rettsvesen et mer presist og entydig redskap. For de som frykter denne typen arrangerte ekteskap kan det ogs vre til god hjelp finne noe forstelig og klart sttte seg til i loven, og det vil i det hele tatt vre viktig for gi bedre opplysning til folk som trenger bli kjent med dette.

Det m ogs gjres klart at det kreve skalte rbarhetsattester og uskyldighetskontroller av kvinner fr inngelse av ekteskap er meget krenkende, og loven m gi dem beskyttelse mot dette, uansett hvem som utfrer det. Dette er en middelaldersk ukultur som er en viktig del av det regimet jenter underlegges nr det forberedes arrangerte ekteskap uten reell frivillighet. Helseministeren har sagt at offentlig helsepersonell ikke skal drive med det, men det kan dessverre vre mange andre mter det skjer p.

 

3. At religise ekteskap brukes som redskap for sosial kontroll og mannens dominans over kvinnen, og at de ikke flger norsk lov.

Nr kvinner fr skilsmisse etter norske lover fr de likevel ofte problemer med at de religise ekteskapene, inngtt i moskeer og enkelte andre trossamfunn i inn- og utland, ikke blir opphevet fordi mannen ikke godtar det. Det er pvist i en rekke artikler av de skamlse jentene og i reportasjer i media hvordan mannen bare kan nekte - og til og med gifte seg med flere andre uten mtte godta skilsmisse fra den kvinnen han har vrt gift med. Han kan ogs inng religise ekteskap med mindrerige som en slags forberedelse til arrangerte ekteskap og tvangsekteskap med dem senere.

Vi vet ogs at en god del lever i forhold basert p bare slike religise eller utenomrettslige ekteskap. De kan vre basert p sharialover, og for komme ut av det m kvinnen prve skaffe penger for betale tilbake store belp i medgifte, eller reise til en shariadomstol i utlandet - noe de sjelden gjr i redsel for bli utsatt for fare. I Oslo er det kjent at enkelte mosker, som den bosniske moskeen og Rabita-moskeen, gir kvinnen religis skilsmisse straks hun har ftt det etter norsk lov, mens andre ikke er behjelpelige. Det br fortsatt vre slik at mosker og andre trossamfunn kan ha religise seremonier nr ekteskap inngs, men i sine regelverk m det heretter kreves at de alle sammen flger norsk lov, og ikke sharialover eller annet.

 

Alle barn har rett til en trygg framtid i Norge

Ikke alle barn er trygge i Norge i dag. Altfor ofte er det de aller svakeste som blir utsatt for urett fra sine egne.

Bde filmen Hva vil folk si og Dagsrevyens reportasjer i mai har tatt opp hvordan barn og ungdom blir sendt til familiens opprinnelsesland. Hjemsendelsene er bde sterke redskap for sosial kontroll og for indoktrinere barn i konservativ islam gjennom koranskoler. Ofte er begrunnelsen at barna er blitt for norske eller at de skal forberedes p arrangerte ekteskap nr den tid kommer. I flere tilfeller har det vrt avdekket meget brutal behandling og frihetsbervelse.

Vi skylder disse barna ta dem p alvor. Vi forsmmer oss hvis vi ikke gjr alt vi kan for sette en stopper for disse hjemsendelsene. Alle barna og ungdommene vre skal g p en god skole, mte venner, lre lese og skrive godt og naturlig norsk, kunne ha frihet til finne seg kjreste og vre garantert en trygg oppvekst og framtid i Norge.

P stedet hvil

Det disse barn og unge frst og fremst trenger er konkret handling, ikke mer prat. Da problemstillingen skapte store overskrifter i mai var fungerende innvandrings- og integreringsminister Sandberg ute og lovet nye sterke tiltak. Allikevel har lite skjedd siden den gang. Derfor har jeg n spurt innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug om hva regjeringen har tenkt foreta seg konkret p omrdet.

Hun svarte i Stortinget med vise til Regjeringens handlingsplan fra mars om sosial kontroll og sa en del om status, bl a at ambassadene har hjulpet elleve barn tilbake, noe som er et lite ftall i forhold til hvor mange det er snakk om. Det var ikke tvil om at Listhaug er opptatt av saken, men hun tok ikke opp noen nye tiltak, slik det i sterke ordelag ble varslet i mai. S status er egentlig stadig at vi str p stedet hvil, og fortsetter forsmme oss.

Konkret nasjonal oversikt

For f kontroll p dette problemet br vi jobbe langs minst to spor. For det frste m regjeringen g grundig til verks og sette av ressurser for finne ut hvor omfattende problemet er. I rapporten Transnasjonal Oppvekst fra Institutt for Samfunnsforskning i 2014 dokumenteres det at det er snakk om et stort antall norske barn og unge som sendes srlig til Somalia, Irak og Pakistan.

Men vi trenger en mye mer presis oversikt over hvor mange og hvilke barn og unge som utsettes for dette p landsbasis. Regjeringen m opprette er system for felles rapportering fra skoler, NAV-kontorer og utdanningsmyndigheter, slik at vi fr en samlet og konkret nasjonal oversikt, ikke bare anslag fra forskere. 

Ambassader og politi m flge opp

Nr vi fr en slik oversikt og rapportering kan den brukes til flere tiltak for hjelpe barna bedre. Ambassadene i de berrte land vil da kunne underske skjebnen til norske barn som er sendt til landene de har ansvar for, og finne ut om de har grunnlag for sette inn tiltak. Ofte vil barna vre fratatt pass og egne penger. For at de skal kunne reise hjem, m ambassadene kunne utstede ndpass til barna uten foreldrenes samtykke, noe som krever en regelendring.

Det er ogs vr plikt srge for at norsk lov og straffereaksjoner settes inn overfor de som utsetter barn for frihetsbervelse ved sende dem av grde ufrivillig slik vi ser i filmen Hva vil folk si, eller ved late som de bare skal p sommerferie ? for deretter holde dem der i opptil flere r. Politiet m vise at de tar disse sakene p alvor og etterforske den grundig for statuere eksempler, slik Kripos varslet etter Dagsrevyens reportasjer i mai.

Barna har egne rettigheter

Men det beste er hvis vi kan gripe inn p forhnd og oppdage det dersom barn er i faresonen for bli sendt ut. Her m instansene samarbeide tettere og skolepersonell m varsle tidlig og effektivt om de mistenker at noen barn og unge er i faresonen. Det m flges opp med direkte kontakt fra skole, barnevern, politi og andre, og det m settes inn oppflgingssamtaler med barna om deres rett til g p en god skole, rett til samtykke, og mulige konsekvenser av utsending.

Det er nok ikke alle berrte foreldre som vil vre like fornyde med en mlrettet innsats p dette omrdet. Det har jeg allerede merket etter tidligere debatter om temaet. Men noe av det aller beste med Norge er at barn har egne rettigheter. Rettigheter som br og skal gjelde alle barn. Uansett hvor foreldrene kommer fra. Derfor er det bare sl fast en gang for alle at alle barns rett til frihet, til mte venner, til en trygg oppvekst og til g p skole er uendelig mye viktigere enn foreldrenes religise overbevisning.

 

Et drap som beveger mange

Det var full kirke p Ellingsrud torsdag kveld da vi samlet oss i hele nrmiljet til minnestund for 20-rige Arvin Taravaty. Etterp gikk vi i samlet flokk til minnestedet (se bildene) der han ble knivstukket og drept forrige torsdag. Det ble sagt mange minneverdige og gripende ord av presten, broren og unge venner, som at hele Ellingsrud har mistet en bror og en venn.

P en lavmlt mte fortalte unge talere om at Arvin var en snill gutt som aldri ville krangle med noen, og var det strste fotball-talentet fra Ellingsrud- og Furuset-omrdet. Han vant NM for juniorer med Vlerenga, og ble til og med kret til banens beste. Hans venner hadde lagd en video med han der vi ser hvordan han fra barnsben av briljerte som fotballspiller. De unge snakket p en mte som beveget oss alle om at krangling ikke lser noen ting - og formante alle til ta avstand fra vold. 

Det var svrt mange ungdommer til stede og det er tydelig at de er svrt grepet av det forferdelige knivdrapet. Nesten alle kjente Arvin fra skolegang og fotball, og alle har bare godord si om han. Hver dag siden det ble kjent at han dde har mange unge og andre av oss sttt ved minnestedet ved T-banen og srget for at lysene brenner, og at det er fullt av friske blomster der. Det er rrende se hvordan p overflaten tffe ungdommer n viser sine flelser og holder rundt hverandre, og sier at dette skal aldri skje igjen. 

Samtidig vil de at politiet skal finne den siktede og etterskte 23-rige gjerningsmannen som er p rmmen. Han er ogs vokst opp p Ellingsrud, og har tidligere vanket i nrmiljet. Ungdommene hper han vil ta til fornuft og melde seg, men vil prisverdig nok ikke bidra til hat og raseri og spekulasjoner om motiver, som det ikke kommer noe godt ut av.

Budskapet de unge gir oss er at vi best kan hedre Arvins minne ved st sammen og vise hverandre forstelse og respekt og ta avstand fra all bruk av vold til lse konflikter. Jeg tror dette vil synke inn p en mer grunnleggende mte framover etter det tragiske som har skjedd. Det er godt se hvordan alle generasjoner her p Ellingsrud med ulik kulturell og religis bakgrunn har stilt opp og delt sorgen og vil g videre sammen.

 

Radikalisering og rekruttering til kriminelle gjenger

Det er en alvorlig kning i antall unge gjengangerkriminelle i Oslo, og i fjor tok politiet 108 i alderen 15-18 r iflge NRK. Dette er selvsagt ikke alle og det er ingen tilfeldighet. For de siste par rene har kriminelle gjenger og narkotikanettverk tydelig kt aktiviteten inn mot skoler og ungdomsmiljer. Jeg mener vi m ta den kyniske rekrutteringen de driver med av ungdom som utfrer vold og narkolanging for dem mye mer p alvor.

Jeg snakket forleden dag i en times tid med en av dem som er i faresonen. Han fortalte at de lokkes med tjene tusener av kroner p ett oppdrag, og at gjengene gir dem tilhrighet, kriminell status og trygghet mot trusler fra andre. For bli tatt opp i gjengene m de vise at de er villige til beg vold og ta straffen som ofte flger med. Slik fr vi flere unge gjenganger-kriminelle. Det samme beskriver oppskende tjenester i bydelene, som jeg har hatt mye kontakt med i sommer. De forteller at noen unge dessverre sier rett ut at de velger bli kriminelle, og at de spr: Hva har dere tilby isteden?

Etter at regjeringen i 2016 avskaffet muligheten til gi tiltakspenger til 16-18-ringer, hvis de stiller opp p jobb eller tiltak, er det dessverre f redskaper igjen for aktivisere de unge som dropper ut av skolen. I noen delbydeler i Oslo gjelder dette opptil 40-45%. De kan bli gende i lse lufta i mnedsvis uten hre noe, fordi systemet for flge dem opp er altfor drlig. Mange kan det likevel g bra med, mens andre str i fare for bli rekruttert inn i et liv i tung organisert kriminalitet.

Dette kan skape store skader og farer for tryggheten i samfunnet som kan sammenlignes med det de som radikaliseres og fr terrorsympatier kan gjre. Hvis vi ser p de unge som har reist for slutte seg til terrorgrupper i Syria, har ogs mange av dem kriminell bakgrunn. Derfor mener jeg vi m bygge opp innsatsplaner rundt den enkelte ungdom som er i ferd med  bli gjengkriminell, akkurat som vi gjr overfor de radikaliserte. Det vil si at alle som kan bidra - skole, barnevern, helsetjenester, fritidsklubb, idrettslag, oppskende team, familie, m fl gr sammen med politiet om bygge opp tiltak som kan f ungdommen p rett kurs.

Skal vi f dette til m den enkelte etat slutte oppfatte taushetsplikten s firkantet at de ikke kan snakke sammen om hvordan best hjelpe den enkelte ungdom. Det fins unntaksbestemmelser fra taushetsplikten, og de m brukes. Hvis ikke m vi endre lovene for tydeliggjre dette. Vi m ogs gjeninnfre muligheten for gi tiltakspenger ned til 16 r, for unng at mange som faller ut av skolen, blir gende passive. Det vil vre mye strre mulighet til f dem tilbake til skolen og holde dem unna kriminalitet og andre problemer, hvis de str opp om morra'n og jobber. Det er bare snakk om fire tusen kroner mneden for denne aldersgruppa, s det er ikke mer enn et mindre incentiv for stille opp p heltid.

I det hele tatt er det viktig forst at politiet ikke kan greie jobben med stoppe rekrutteringen av unge til et liv i kriminalitet alene. De skal vel og merke f kte ressurser til en langvarig mlrettet kamp mot de kriminelle gjengene. Den m pg i resvis, og krever at dyktige og dedikerte politifolk fr konsentrere seg om den omfattende oppgaven. Men samme hvor godt de jobber vil de ikke kunne lykkes uten at hele lokalsamfunnet og alle etater stiller opp og bidrar med sitt.

Ingen unntak fra felles svmmeundervisning


(Illustrasjonsbilde: Yayimages)

En av de viktigste verdiene alle gutter og jenter skal ha med seg fra den norske fellesskolen er at de er likestilte. Likevel ser vi at det n og da oppstr lokale konflikter rundt i landet om kjnnsdelt svmmeundervisning p skolene. Derfor ble det i AP's program 2017-2021 fra siste Landsmte fattet vedtak om "at skolens tilbud og aktiviteter skal vre felles, og at det ikke gjres unntak fra felles svmmeundervisning". Vi vil alts ha n klinkende klar regel for hele skole-Norge, som alle m forholde seg til. Dermed slipper vi f opprivende konflikter lokalt som lett kan sette dype spor blant barn og foreldre, nr noen krever kjnnsdelt svmmeundervisning.

Kan ikke g p akkord

Det er avgjrende for integreringen og kampen mot sosial kontroll at alle barn lrer fra oppveksten av at det er likestilling som gjelder i Norge. Vi vil gjre mye for at alle skal f god svmmeundervisning og lre seg svmme, men det kan ikke settes opp mot likestilling som grunnprinsipp i fellesskolen. P de aller fleste skoler i Oslo og andre steder lses dette greit ved at noen f eks bruker badedrakter som dekker en strre del av kroppen. Hvis ikke gutter og jenter skal kunne bade sammen fratar vi dem den store gleden mange har p vre badestrender utover sommeren. Men enda viktigere er det at hvis den offentlige fellesskolen godtar kjnnssegregering p ett omrde, vil det gi mer spillerom for kreftene som praktiserer dette ogs p andre felter.

Trenger nasjonale regler

Nr jeg diskuterte denne saken med Hyre p TV2 p tirsdag, sa de seg enige i at det skal vre felles svmmeundervisning. Men de vil fortsatt beholde en viss begrenset mulighet til gjre unntak lokalt. Noe lignende s vi da jeg i 2014 tok opp sprsmlet om felles nasjonale regler mot heldekkende plagg i skole og utdanning med kunnskapsministeren. Han var som jeg mot bruk av slike plagg, men mente det burde hndteres lokalt. Etter at vi p Stortinget ba om det i et vedtak i fjor hst, la han imidlertid p mandag fram et forslag om nasjonale lovregler mot tildekke ansiktet i skole, barnehager og undervisning. Han argumenterte godt og offensivt for hvorfor dette br vre felles i hele landet. Det er lov endre mening, og jeg hper p en slik utvikling ogs i saken om kjnnsdelt svmmeundervisning.

Nikab p jobben m ikke normaliseres

Illustrasjonsfoto: Fabrice Coffrini/AFP


Siden nikab-saken i Islamsk Rd ble kjent har det vrt bred enighet, ogs blant mange muslimer, om at de gir et meget drlig signal. Flere store moskeer har sagt i fra og debatten har frt til kt forstelse for betydningen av ta vare p vrt pne samfunn hvor vi ser hverandres ansikter. Kulturministeren gikk ogs klart ut og varslet at etter nikab-ansettelsen i en stilling som er finansiert med statlige midler ville hun ha en gjennomgang av overfringene til rdet. Men i VG i gr og i dag har Oslo Hyres 2. vararepresentant p Stortinget, Afshan Rafiq, kommet Islamsk Rd til unnsetning og stttet ansettelsen. Rafiq kaller dette "et riktig og viktig skritt i retning av f flere kvinner i nikab ut i det norske arbeidslivet". Hun blander til og med begreper som "kvinners frigjring og selvstendighetskamp" inn i dette. Riktignok er hun samtidig imot bruk av nikab, men hun ser faktisk Islamsk Rds ansettelse som en mulighet til f slutt p bruk av nikab i Norge.

Jeg mener derimot at ansettelsen av en kvinne med nikab i Islamsk rd, som fr statssttte for representere moskeer og muslimer i Norge, bidrar til normalisere bruk av nikab og gir en feil beskjed ut i de muslimske miljene. Det kan fre til at kvinner i noen miljer blir utsatt for mer press om dekke ansiktet. Nikab er et redskap som verdens mest kvinneundertrykkende krefter i IS og ekstreme wahabister innen islam bruker i sin kamp mot kvinners frihet og deltakelse i arbeidslivet. tro at det er en lsning at vi skal f kvinner som ikke vil vise ansiktet sitt inn i arbeidslivet i Norge, er helt misforsttt. Lsningen er derimot jobbe for at enda frre enn de ytterst f her i landet som bruker nikab i dag, skal gjre det. Ett av tiltakene som et bredt flertall p Stortinget har gtt inn for, er at det skal lages nasjonale retningslinjer mot bruk av heldekkende plagg i skole og undervisning.

Jeg er helt enig med tidligere leder i Islamsk Rd og leder i Den islamske informasjonsforeningen, Lena Larsen, som tar avstand fra Afshan Rafiqs utspill. Hun sier at det ikke handler om kvalifikasjonene til den som er ansatt, men at det vitner om manglende dmmekraft ansette en kvinne med nikab. Hun utdyper dette slik: "Det er uheldig at man ansetter en person med ansiktsslr til representere muslimer i Norge. I Norge bestr norske verdier og allmennmoral i at du mter mennesker med et pent ansikt hvis du ikke har noe skjule"(VG 30/3). Lena Larsen og mange andre muslimers reaksjoner mot Islamsk rds ansettelse skaper tillit - og gir grunn til optimisme og tro p at det fins mange gode krefter i de muslimske miljene.

                       

 

Et utrolig drlig signal



I de siste rene har stadig flere kvinner med muslimsk bakgrunn sttt fram og deltatt aktivt og pent i samfunnsdebatten. De har skapt kt forstelse og engasjement p tvers av religion og hvor man kommer fra, og har ftt bred sympati og sttte. Men nr Islamsk Rd, som har vrt sterkt kritisert for mangel p kvinner i styret, skal ansette en kvinnelig kommunikasjons-medarbeider, velger de en av de ytterst f muslimske kvinnene i Norge som dekker til alt utenom ynene med niqab.

Har de ikke ftt med seg at her i landet tar nesten alle avstand fra heldekkende plagg fordi det hindrer kommunikasjon, tillit og fellesskap? Noen mener det er nok snakke imot det og at det dermed vil forsvinne av seg selv, mens andre av oss vil bruke forbud i noen sammenhenger, slik et meget bredt flertall p Stortinget gr inn for nr det gjelder skole og utdanning. Bare noen ytterliggende krefter, srlig i den ekstreme gruppa Profetens Umma, har aktivt propagandert for heldekkende plagg i Norge og skrytt av hvordan kvinnene trues til g med dette i IS-kontrollerte omrder.

Det er nesten utrolig at Islamsk Rds svar p den brede enigheten om ta avstand fra heldekkende plagg er ansette en med niqab til jobbe med kommunikasjon. Jeg trodde frst det mtte vre "fake news" fra islamofobe. Det handler dessverre om mye mer enn en vanlig ansettelse det kan vre uenighet om. For dette er et meget drlig og uklokt signal til oss alle og srlig til de mange muslimske kvinner som nsker likestilling, pen dialog og kommunikasjon p tvers av bakgrunn.

 

Islamsk Rd br tenke gjennom hva det innebrer vre representative for det brede flertall av gode muslimer i Norge - og ikke legge opp til undvendig provokasjon, som forbildet Aslam Ahsan kaller dette i et Facebook-innlegg i dag.

 

Vi m slutte se en annen vei



I Sverige er det ansltt at minst hundre tusen ungdommer lever under trusler om resvold, bl a fordi de ikke fritt kan velge sin partner. Stiftelsen Glm aldri Pela og Fadime sier at det skjer i gjennomsnitt fem resdap hvert r i vrt naboland. Vi har ikke lignende tall. Men resvold kan ta mange former og utves bde fysisk og psykisk ved trusler og sterk sosial kontroll. I et gripende oppslag fortalte en kvinne i tjuerene til NRK i hst at hun hadde ftt beskjed fra sin familie om at "Ser jeg deg p gaten med en annen gutt, dreper jeg deg". Hun lever n med politibeskyttelse p hemmelig adresse. Vi forsmmer oss hvis vi ikke tar p alvor at resvold utves ogs her i byen og andre steder.

For at vi skal f ynene opp er det meget bra at Oslo Nye Teater tar opp temaet i stykket "Hvem har ren?" som har premiere 23. februar. Jeg har hatt gleden av f se en smakebit av forestillingen og diskutere den sammen med Faten Mahdi Al-Husseini, Linn Widad Nikkerud og Unni Wikan (fra hyre p bildet). Vi var enige om at vi har store unnlatelsessynder her i landet nr det gjelder srge for at ingen skal leve under frykt for resvold. Det er misforsttt integrering hvis vi velger se bort fra slike undertrykkende tradisjoner. Ikke minst vi p venstresida har et stort ansvar for ikke vike unna - og kjempe for at likestilling og rett til egne frie valg av partner, arbeid, bekledning, meninger, mm skal gjelde alle uansett bakgrunn og religion.

Nr Ung muslim (21) skriver i Aftenposten at Vi unge muslimske kvinner m leve med moralsk utpressing p hyt niv(30/5-2016) og beskriver trakassering fordi de kler seg som de vil, m vi forst at de ikke opplever Norge som det frie samfunn vi tror vi er. Ja, i debatten p Oslo Nye kom det fram at noen til og med kan kjenne den sosiale kontrollen som sterkere i deler av Oslo enn i landet de flyktet fra. Eksemplene har vrt mange - f eks at det rapporteres nr en jente gr hnd i hnd med en gutt med annen religis og etnisk bakgrunn, eller at sm jenter i grunnskolen ikke fr lov g i bursdagsselskap hjemme hos gutter i klassen.

Det sier mye nr den lille andelen kvinner som gifter seg utenfor egen etniske og religise gruppe, heller har sunket enn steget i noen av de strste innvandrergruppene siden 1980-tallet. I en stor underskelse for noen r tilbake kom det fram at svrt f giftet seg med en person uten innvandringsbakgrunn - bare fire prosent av kvinner fra Irak og kun to-tre prosent av kvinner fra Pakistan og norskfdte med pakistansk bakgrunn (Fafo-rapport 2009:39). Det er slende at det heller ikke har funnet sted noen utvikling blant de som fdes og vokser opp her i landet. Dette er ikke kvinnenes feil, men et resultat av manglende likestilling, religise pbud, sosial kontroll, arv og tradisjoner - og underliggende fare for psykisk og fysisk resvold.

Vi er mange som br fle oss truffet nr Rania Al-Nahi skriver at likegyldigheten, den dreper og at kjre politikere i Norge, dere har sviktet minoritetskvinner som blir utsatt for sosial kontroll og press(Dagbladet 15/12-2016). Hvis vi vil gjre noe med det, kan vi begynne med ta konsekvensen av at vi har innfrt Kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK) i vr lovgivning. Den gir oss en plikt til bekjempe ulik behandling av kvinner og menn p alle offentlige og private arenaer. Dette gjelder ogs innenfor alle trossamfunn som mosker etter at unntaket for disse ble opphevet ved endring i Likestillingsloven i 2010. Men nr det bare er 3 kvinner av 248 styremedlemmer i norske mosker (Vrt Land 22/8-2016), er det langt igjen til likestilling.

Derfor har jeg spurt om vi kan bruke tildelingen av statssttte til trossamfunn til pvirke dette i riktig retning. H-Frp-regjeringen har svart at dette ikke er mulig p grunn av religions- og trosfriheten. Men det er ingen som vil forby noen religion eller trossamfunn. Sammensetningen av administrative styrer er ikke et trossprsml. Sprsmlet er om vi kan stille krav om en utvikling mot mer likestilling nr vi tildeler statssttte. Jeg ba Stortingets utredningsseksjon om utrede lovgrunnlaget for dette. De skrev i et interessant svar til meg at staten "har plikt til ikke sponse praksiser som innebrer at kvinner og menn behandles ulikt". 

De skriver ogs at denne forstelsen vil innebre at staten har en plikt til etablere en ekstra terskel for statssttte, der kun trossamfunn som praktiserer full likebehandling mellom kjnnene, vil kunne motta sttte. Det trengs alts ikke noe nytt forslag eller nye regler, men det er tvert imot snakk om en plikt vi har etter gjeldende lovverk, hvis vi ikke vil fortsette forsmme oss. Det er ganske utrolig at Frp i regjering som ellers bedriver s mye retorikk om stille krav til innvandrere, ikke vil flge opp dette. Mangel p likestilling er det som mest hindrer god integrering, og vi vet at at moskene er toneangivende blant mange. Da burde vi bruke denne muligheten. Hvis ikke svikter vi igjen de kvinnene som fler at norske politikere ikke bryr seg og ser en annen vei.  La oss hpe at forestillingen "Hvem har ren?" kan gi mange av oss en vekker!

En politimann kjrte bevisst p henne



I et oppsiktsvekkende intervju p TV2 i dag tar sportssjefen i Norges Cykleforbund, Hans Falk, bladet fra munnen og sier at de er ganske overbeviste om at pkjrselen av Susanne Andersen under Qatar-VM var "en bevisst handling fra en hgt upstt politimann som bare kjrte rett p Susanne. Det er inte s ovanligt at man blir nedkjrt som en kvinne med bare bein som er en utmanande kldning for nogen". Han forteller ogs at det ikke var noen bremsespor, og at politimannen ikke viste noen empati, og stod og ryket og snakket i telefonen mens Susanne l og skreik av smerte.

Det gjr ikke saken bedre at Hans Falk forteller at de ble bedt om ikke anmelde saken for ikke risikere at Susanne skulle bli holdt igjen der i pvente av rettssak. Det internasjonale sykkelforbundets eneste bidrag var be Norge pse at syklistene vre flger trafikkreglene. Som om det har noe som helst  gjre med denne saken. Sportssjef Falk konkluderer med at "vi kan ikke konkurrere i slike land".

Dette burde de internasjonale idrettsforbundene ta inn over seg p en helt annen mte. Nr kvinner kan oppleve slikt uten at noen bryr seg, er det ikke forsvarlig legge internasjonale mesterskap til land der et slikt kvinnesyn hersker, bare fordi de har masse oljepenger. De har allerede kjpt seg fotball VM i Qatar i 2022, og holder n p kjpe seg et landslag av afrikanske spillere.

Enten Norge kommer til fotball VM i Qatar eller ikke, br fotballforbundet og andre srforbund ta opp i den internasjonale idrettsbevegelsen at det m stilles krav til ekstremt kvinneundertrykkende land som Qatar og Saudi Arabia nr det skal arrangeres mesterskap der enten det gjelder fotball, sykkel eller andre idretter. Stor takk til Hans Falk som forteller hva den uforstelige pkjrselen av Susanne under sykkel-VM handlet om! Prestasjonen til det 18-rige stortalentet som slo tilbake og tok bronsemedalje full av blmerker bare fire dager etter pkjrselen, blir desto strre!

Truslene mot Amal Aden viser at det fins lukkede miljer som ikke vil delta



I juni tok jeg opp en debatt i Stortinget og i media om at fundamentalistiske regler og skikker hindrer sysselsetting og deltakelse i noen grupper og miljer. Det var bred enighet om hva samfunnets holdning til dette m vre, og 16. juni vedtok vi enstemmig at Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religise eller ideologiske rsaker.

Sjikane og grove trusler

Nr Amal Aden skrev om dette i forrige uke og mente akkurat det samme som Stortinget, ble hun utrolig nok utsatt for ekstrem sjikane og en mengde grove trusler. Jeg og flere stortingsrepresentanter beskrev slik hun gjorde hvordan noen sier nei til tiltak og jobbtilbud fra Nav fordi de flger strenge regler om alkohol, halal-kjtt, bekledning, omgang med motsatt kjnn, mm. Andre blir gende hjemme av samme grunn, med eller uten sosiale stnader fra den kommunale delen av Nav. Det er viktig merke seg SSB?s statistikk fra 9. mai som forteller at det nettopp er blant kvinner fra land med fundamentalistiske innslag, at sysselsettingen er srlig lav. For frste generasjons kvinner fra Somalia er den 22 % og fra Pakistan, Irak og Afghanistan vel 30 %.

Sttte til kvinner som presses

Desto viktigere er det at samfunnet gir bedre sttte til kvinner som kan fle seg presset av fundamentalistiske regler. De vil lettere kunne se bort fra det hvis de bare kan si at NAV krever at de m jobbe - ellers mister de inntekten. Reaksjonene p Adens innlegg tyder p at en del lukkede miljer enn ikke har ftt med seg dette. Mer tydelighet vil gjre det lettere for utsatte kvinner st imot og g inn i arbeidslivet p lik linje med andre. Det er viktig at den statlige og den kommunale delen av NAV-kontorene gir samme beskjed, slik at ikke passiv sosialhjelp fra kommunen blir alternativet. 

Tler ikke dagens lys

Nr dette ble sltt fast med store bokstaver i flere medier, hrte vi ingenting fra de som n forsker true Amal Aden til taushet. Deres holdninger og tankegang tler ikke dagens lys, s metoden er anonyme feige forsk p skremme utvalgte skyteskiver. Politiet har sltt fast at disse truslene m tas p alvor, og vi vet at de gjr en god jobb for flge opp og bist Aden. Men det handler om noe s avgjrende som ytringsfriheten, og vi p Stortinget m forsikre oss om at det settes inn nok ressurser p etterforske truslene. De som driver med dette m forst og erfare at de begr grov kriminalitet.

Samfunnets ansvar

Det er et problem i seg selv at det fins miljer som p denne mten stiller seg helt utenfor vr offentlige debatt og ikke forholder seg til Storting og folkestyre. De er ikke mange, men de 322 truslene Amal Aden har ftt bare denne gangen vitner om betydelig aktivitet. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal utsettes for noe snt. Hvis ikke det tas tak i p en klar og sterk mte, risikerer vi at andre velger taushet, nr de ser hva hun har vrt utsatt for.

 

 

Like gode p og utenfor banen



Det er stadig flere talentfulle barn og unge som satser p fotball p stkanten i Oslo, og bruker mye av fritida si p det. Bare i nromrdet vrt brukte hundrevis av unger forrige uke p fotballskole p Grorud med 130 deltakere og p Hybrten og rvoll med omtrent like mange. EM i Frankrike med suksessen til underdogs som Island og Wales kommer bare til ke interessen, men skret i gleden har vrt pbelopptreden fra fotball fans.

I Grorud og Vlerenga er vi enige om at vre spillere skal vre like gode p og utenfor banen. Nr de er medlemmer hos oss representerer de klubben i alle mulige sammenhenger. Enten du mobber noen p skolen eller i nrmiljet, eller oppfrer deg drlig mot klubber vi spiller mot, fr det konsekvenser som at du ikke fr vre med p neste kamp. Vi vil at vre god i fotball skal bety vre en god lagspiller, bde i klubben og overalt ellers. Alle kan ikke bli landslagsspillere og komme til EM, men alle kan f med seg viktige verdier videre i livet fra fotballen.

For utvikle dette og sette det i system har Grorud IL og Vlerenga Samfunn tatt initiativ til et forbildeprosjekt sammen med bydel Grorud, bydel Gamle Oslo, fem skoler og forebyggende politi. Obos er hovedsponsor og avgjrende for at det kan gjennomfres. Vi har bygd boligene, n vil vi ogs vre med bygge oppvekstmiljene, sa Obos-direktr Daniel Siraj under lanseringen av prosjektet sammen med alle aktrene, se bildet.

I frste omgang skal tjuefire unge velges ut og bygges opp til forbilder gjennom kurs og praktisk lring. En del av de som er best i fotball og idrett kan nok vre rabbagaster og urokrker i skole og nrmilj. Det vil bety desto mer om de ogs gr inn for bli best utenfor banen. Mlet er at de skal ta ansvar i framtida som ledere i idrettslaget, nrmiljet, skolen og p andre omrder. For hvert nye kull som utdannes til forbilder vil vi f flere unge som vil g foran og stille opp.

Vi har ofte etterlyst flere frivillige som vil vre ledere, trenere og ansvarspersoner i idrett, kulturliv og nrmilj i innvandrertette bydeler i Oslo st. N gjr vi noe med det!

Jan Bhler, hovedstyret i Grorud IL   

Ingen plass for fundamentalistiske regler



De aller fleste minoritetsgrupper nsker tilpasse seg vrt arbeidsliv og vre lover, regler og normer uten srordninger. I enkelte omrder og miljer her i byen og andre steder i landet er det imidlertid grunn til bekymring for at fundamentalistiske regler og holdninger blir et hinder for sysselsetting.

For et par r siden hadde Aftenposten en artikkelserie om dette. Der het det at: Nav-sjefer er kritiske til at minoritetskvinner ikke vil ta praksisplass eller jobb i kantiner hvor det serveres svin, butikker hvor det selges l, eller sykehjem hvor de m stelle menn(5/2 2014). En av Nav-lederne, som ville vre anonym, sa at han var frustrert over ha arrangert kurs og tiltak i ti?tolv r for kvinner som nekter ta praksisplass eller jobb fordi det ikke passer med deres tolkning av islam. Nav-kontorer i Buskerud og stfold hadde lignende erfaringer, og davrende tjenestedirektr i Nav, Bjrn Gudbjrgsrud, sa at: Kravene om tilpasse seg arbeidslivet er tydelige, men kanskje vi ikke praktiserer dem strengt nok. Men hva Nav ville gjre med det ble hengende noe i lufta.

Etter opplevelse av lignende problemer nr jeg beskte et arbeidstreningskurs i Oslo, har jeg i den senere tid snakket med Nav-ansatte og andre som jobber med dette. De mener at situasjonen fremdeles er slik at det ikke er skapt en felles praksis og klare nok retningslinjer for mte disse situasjonene. Jeg er ikke ute etter diskutere enkeltsaker. Men det handler om at noen ikke vil la seg formidle til jobber eller tiltaksplasser i butikker, restauranter, kafeer, hoteller, ol fordi det fins drikke med alkohol der og kjtt som ikke er halalslaktet. Andre har ikke lov berre, enkelte til og med ikke se p, motsatt kjnn utenom nrmeste familie. Dette rammer stort sett kvinner, og gjr det vanskelig jobbe f eks innen pleie og omsorg eller serviceyrker. Andre har en s omfattende obligatorisk bekledning at det ikke lar seg kombinere med bevegelser og arbeidsuniformer innen rengjring, barnehager, sykehus, kjkken, servering, mm.

Forskjellig praksis

Det ppekes ofte at det m vre rom for skjnn og individuelle hensyn nr Nav-medarbeidere stter p slike tilfeller. Noen prver se det an og lete etter andre jobber som det er lettere for brukerne g inn i, hvor de slipper unna disse problemene. Noen lar dem fortsette p kurs for se om det kan skje en tilpasningsprosess over tid gjennom arbeidstreningskurs og diverse tiltak. Andre prver finne praktiske lsninger som jobbe med plasthansker for ikke berre menn direkte ? selv om det neppe oppleves som varme hender i pleie og omsorg. Men det er ogs flere NAV-medarbeidere som sier at de setter ned foten nr noen viser til fundamentalistiske regler, og gir beskjed om at stnadene kuttes hvis de ikke sier ja til jobb eller tiltaksplass.

Det m ikke vre noen tvil om at det er lovgrunnlag for bruke dette riset bak speilet. Det er viktig at de som jobber med formidling i Nav og andre etater, blir trygge p at de skal mte dette p en klar og tydelig mte.  Derfor er det meget gledelig at Stortinget torsdag kveld under behandlingen av Integreringsmeldingen enstemmig vedtok at: Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religise eller ideologiske rsaker.

Sttte til utsatte kvinner

Selvsagt m det kunne utvises et visst skjnn, men hvis det blir forskjellig praksis fra saksbehandler til saksbehandler, fra avdeling til avdeling, og fra kontor til kontor kan det bli for pent og gi uklare signaler. Det kan spre seg en misforstelse i fundamentalistiske miljer om at det er mulig si nei til jobber og tiltak med en slik begrunnelse, og likevel fortsette f stnad. Da gjr vi mange kvinner en stor bjrnetjeneste ? for da vil enda flere kunne bli utsatt for mer press fra fundamentalister. Dette handler ikke om vre ute etter noen, men om sttte kvinnene som kan bli utsatt for slikt press. De vil lettere kunne avvise det hvis de bare kan si at NAV krever at de m jobbe, p tross av fundamentalistiske regler - ellers mister de inntekten. Mer klarhet vil gi utsatte kvinner bedre mulighet til st imot og g inn i arbeidslivet p lik linje med andre.

Det er viktig merke seg SSB?s statistikk fra 9. mai i r, som forteller at det er blant kvinner fra land hvor fundamentalistiske grupper har et visst fotfeste, at sysselsettingen er srlig lav. For frste generasjons kvinner fra Somalia er den 22 %, fra Pakistan vel 30 pst, og omtrent det samme for kvinner fra Irak og Afghanistan. Det er veldig stor forskjell mellom disse og kvinner fra land hvor dette er nesten fravrende, som Sri Lanka og India. De har to-tredobbelt s hy sysselsetting. Forskjellene har helt sikkert flere rsaker, men en av dem kan vre pvirkning fra fundamentalistene. Vi vet ogs at disse rett og slett forventer at kvinnene skal vre hjemme. Mange kommer aldri i nrheten av Nav og arbeidsmarkedet, eller lrer seg norsk og fr like muligheter.

Forebygge fordommer

Noen vil sikkert likevel bagatellisere dette, og si at vi ikke vet hvor mange det gjelder. Men uansett om det er noen titalls eller hundrevis eller flere, m vi ta tak i det. De aller fleste ogs fra muslimske land mener det er riktig tilpasse seg vrt sekulre arbeidsliv, og vil si at det er vranglre praktisere slike regler her. Men vi har noen tilstedevrende fundamentalistiske miljer innen retninger som salafisme og wahabisme og en stor ungdomsorganisasjon som Islam Net, hvor det fins innslag av dette. S vi m vre klar over at det ikke bare er snakk om gammelt tankegods fra fjerne land som er i ferd med d vekk av seg selv.

Noen vil kanskje ogs mene at vi ikke br snakke om dette ? av redsel for at vi skal nre opp under fordommer. Jeg tror snarere det er slik at for kunne forebygge fordommer p en rlig og troverdig mte, m vi ta opp denne typen problemer. Den tabben man har gjort i drabantbyer i Sverige som er blitt parallellsamfunn, er at man ikke har hatt lov til ta snne debatter. Det m vi vre i stand til her hjemme, og det er best gjre det mens det ikke gjelder mange. For det er ikke gitt at det ender der at disse holdningene og fundamentalistiske reglene blir drevet tilbake ? hvis vi ikke tar tak i det slik Stortinget gjr i sitt vedtak.                           

                                 Jan Bhler, storbypolitisk talsperson for Ap

 

250 skytinger i Gteborg, under 10 i Oslo - ingen selvflge



I de siste tre-fire rene har det vrt 250 skyte-episoder og 20 gjengrelaterte drap i Gteborg mot henholdsvis under ti skytinger og tre slike drap i Oslo. Fra noen utsatte boomrder i Gteborg har det reist over 130 fremmedkrigere til Syria mens antallet fra Groruddalen med rundt 140000 innbyggere trolig kan telles p n hnd.   

Vi snakker om jevnstore byer med mange av de samme utfordringene, s vi m ikke sl oss til ro og tro at dette kommer av seg selv. Det skjer mye urovekkende under overflaten ogs i Oslo. I fjor avverget politiet i Oslo 19 meget alvorlige kriminelle operasjoner, herunder 6 planlagte drap. Flere ble stoppet under utfring med meget skremmende metoder, som kan mle seg med TV-seriene. 60 gjengmedlemmer ble pgrepet i fjor og 38 skytevpen og 3,5 kg sprengstoff ble beslaglagt.

Det krever hardt og grundig arbeid hver eneste dag fra et dyktig politi og alle som driver med forebygging for at den trygge byen skal forsvares. De pne grensene i Europa og den store migrasjonen frer med seg at det dukker opp stadig nye kriminelle bander med store nettverk i flere land. Disse kan rivalisere med hervrende gjenger om f eks narkotikamarkeder med tilhrende fare for volds- og hevnspiraler dem imellom. Eller de kan samarbeide og tilfre lokale gjenger ny kriminell kapasitet innen import av ulovlige vpen, narkotikasmugling, torpedovirksomhet, beskyttelsespenger, nye ransmetoder og mye mer.

S politiet har flere mer profesjonelle og farlige bander flge med p enn tidligere, og det er grunn til bekymre seg for deres mulighet til holde tritt framover. De kende utfordringene burde tilsi at antallet politifolk som jobber mot organisert kriminalitet i Oslo skulle ke, men det har heller sunket noe i de senere rene. Vi som er opptatt av trygghet i hovedstaden kan ikke godta at politiet daglig m velge bort ressurskrevende forebyggende operasjoner, som det senere kan vise seg at vi absolutt ikke skulle vrt foruten.

Vi m ogs bli flinkere til se trusselen fra organisert kriminalitet og terrorfare i sammenheng, slik erfaringen fra Gteborg viser. Europol har pekt p det samme i en rapport nylig som viser at tti prosent av fremmedkrigerne har kriminelt rulleblad. Det er viktig utvikle et tett samarbeid mellom PST og de som jobber med organisert kriminalitet i politiet. De har stor og relang innsikt i de farligste miljene. PST br opprette en egen enhet innenfor Oslo politidistrikt, slik at den daglige kontakten og lpende utvekslingen av informasjon blir bedre. Det vil ogs ke muligheten for gjre felles innsatser og trekke p hverandres ressurser.

Nr de kriminelle bandene blir mer profesjonelle ser vi en tendens til at de prver etablere seg innenfor legale bransjer som oppussing, restauranter, treningssentra, tatovering, bilvask og rengjring. Her kan de hvitvaske penger via lovlig virksomhet og ta mindre risikoer. Ogs penger til finansiere terrornettverk og reiser for fremmedkrigere kan hvitvaskes denne veien. Desto viktigere er det at kokrim og kokrim-teamene i politidistriktene bygges opp, s de kan bidra mer med sin kompetanse til de som jobber mot terror og gjengkriminelle.

I det hele tatt m vi passe p at det er nok fokus p organisert kriminalitet i styringen av politiet. I Politidirektoratets tildelingsbrev som fastsetter prioriteringene til politiet landet rundt, har innsats mot organisert kriminalitet dessverre blitt tatt ut som mlsetning i 2015 og 2016. l arbeidet med politireformen har det til n mest handlet om distriktsgrenser og lokalisering, og lite om innhold. Det har vrt sagt fint lite om hvordan organisert krim-enhetene i politidistriktene skal utvikles. N er det p tide sette fokus p hvordan Oslo og andre politidistrikt skal bygges opp for mte den alvorligste trusselen mot vrt samfunn organisert kriminalitet og terrornettverk. Til n har vi greidd forebygge lovlshet og parallellsamfunn, men vi har ikke rd til sove i timen.

Byene ser rdt

I dag er det rdt varsel om hy lokal luftforurensning i Bergen, Lillestrm, Moss, Sarpsborg, Brum, Fredrikstad, Stavanger og Oslo. Srlig de med luftveisplager og hjertesykdommer rammes, men det gr ogs utover helsa til alle andre. VG slr opp farlig luft p frstesida og endelig begynner media og hele det politiske milj og bli opptatt av det. Jeg har prvd ta opp dette p Stortinget og ellers gjennom flere r. For overskridelser av grenseverdiene for den helseskadelige NO2-gassen er langt ifra noe nytt. I 2013 var det i gjennomsnitt 50 % overskridelse av rsgrenseverdiene i Oslo. I 2015 hadde vi rde varsler for NO2 i elleve av tolv mneder.

Det er p hy tid at vi fr den oppmerksomheten vi n opplever om dette. Det er i gang en slags budkonkurranse om komme med tiltak. Men de fleste tror det som trengs er akuttiltak p noen svrt f vinterdager da forurensningen er srlig hy. Alle verktyene samferdselsministeren pstr at kommunene har, handler om dette. Problemet er at vi har mange dager med rde varsler og mange mneder med overskridelser av gjennomsnittlige grenseverdier. Og selv om forurensningen p andre dager kan ligge rett under den rde streken, er dette ogs helsefarlig over tid.

S det vi trenger er frst og fremst permanente tiltak som kan f luftforurensningen stabilt ned over tid, slik at vi slipper krisepregede ad hoc-tiltak fra dag til dag. Det fremste tiltaket som brukes i byer Europa rundt, er permanente lavutslippssoner. De fins i rundt femti byer i Tyskland, hundre i Italia, femten i Nederland, seks i Sverige, fire i Danmark og i andre land som England, Tsjekkia, Portugal, m fl. Her er det enten ekstra betaling for kjretyer som forurenser mye, eller ogs forbud mot noen av dem. Senest i et brev til bykommunene av 22/12 2015 skriver Samferdselsdepartementet at de ikke har lovhjemmel til innfre dette. Det samme skriver de om miljdifferensierte avgifter i bompengeringene. De varsler heller ikke nr hjemlene kan bli klare.

Disse to permanente tiltakene som brukes mest i byer i Europa for f ned luftforurensningene p varig basis, samtidig som byenes samferdsel ikke kollapser - har norske byer alts ikke lov til innfre. Det er et kjempestort paradoks for miljnasjonen Norge. Fordi regjeringen p halvannet r ikke greidde legge fram noen forpliktende plan med disse og andre tiltak for komme under grenseverdiene, ble vi i oktober i fjor dmt av EFTA-domstolen. Riktignok bygde domstolen p tall fra 2012, men overskridelsene har fortsatt, og Norge ble dmt fordi den sittende regjeringen ikke kom med en god nok plan.

Hvordan kan Norge stelle seg slik? Det er nok bare innrmme at miljfokuset i Norge har vrt s ensidig rettet mot klimautslipp og CO2, at problemet med lokal luftforurensning er blitt undervurdert. Arbeidet mot globale og lokale utslipp burde gtt mye mer hnd i hnd fra starten av. Da ville det aldri kunne skjedd at man ensidig la til rette for salg av dieselbiler som jo har lave klimautslipp, men opptil tjuefem ganger hyere NO2-utslipp enn en bensinbil. Da ville man ikke latt hver bensinstasjon vre levende reklame for diesel som fortsatt er halvannen krone billigere enn bensin.

Nr vi i tillegg har en samferdselsminister som er mest opptatt av fraskrive seg ansvar og skylde p kommunene og den rdgrnne regjeringen, gjr ikke det situasjonen bedre. For ti mneder siden mtte Stortinget gi han direkte marsjordre om legge fram en lovhjemmel for lavutslippssoner. Likevel svarer han mned ut og mned inn at dette handler om s tung juss (Dagsavisen 15/1) at han ikke vet nr han blir ferdig. Men jussen er ikke tyngre enn at Europa ellers har lst det for lenge siden. Dessuten fikk Samferdselsdepartementet allerede i 2012 en ferdig lovhjemmel som til og med hadde vrt ute p lang hring. Den rdgrnne regjeringen burde rukket fremme denne selv, men det gir ikke Solvik-Olsen noen unnskyldning for somle i to og et halvt r til. Vi har n kopiert denne hjemmelen og fremmet den direkte p Stortinget for prve f opp farten. La oss hpe p tverrpolitisk enighet om vise handlekraft i denne bokstavelig talt livsviktige saken for mange mennesker.

Brakkeleire med tre tusen i storbyene blir feil



Da statsministeren lanserte brakkeleirer med tre tusen asylskere gikk vr byrdsleder Raymond Johansen i Oslo og alle andre som uttalte seg p vegne av de store byene, klart imot det. Men i Dagens Nringsliv fredag 27/11 gjentar justisministeren det, og i Dagbladet samme dag utelukker ikke statssekretr Kallmyr (Frp) at det kan bli gjort mot kommunenes vilje. Det virker som regjeringen ikke forstr at dette kan skape store integreringsproblemer, srlig i omrder hvor vi har utfordringer nok fra fr. Frp'ere har lenge psttt at det er ghettoer i Groruddalen og andre steder i Oslo. Det har vi ikke, men Frp i regjering kan n bidra til at faren for det ker kraftig hvis de plasserer brakkebyer med s mange som tre tusen p feil steder i landet. Istedenfor stoppe innvandringen hit for unng ghettoer, som Frp har sagt de ville - kan de komme til gjre det tvert motsatte.

Dette vil vre et alvorlig feilgrep som kan f store konsekvenser for integreringen. I mer uoversiktlige storbyomrder er det vanskeligere forebygge problemer som ulovlig opphold ved avslag, svart arbeid og sosial dumping, radikalisering, menneskehandel, narko-langing, mm. Vi gjr bde flyktninger og alle andre en bjrnetjeneste hvis vi i hastverket med lage mange nok akuttmottak ser bort ifra dette, og plasserer tre tusen i n leir. Da blir hastverk virkelig lastverk, som kan f konsekvenser i mange r framover. Vi er klare til ta vr del av ansvaret og ha tre tusen nye plasser i Oslo, men det m skje p en mte som gjr det lettere legge til rette for en god start i Norge for de som trenger beskyttelse.

Derfor vil jeg stille flgende sprsml til inkluderingsminister Solveig Horne fra Frp i Stortinget p onsdag: P et mte 25/11 med 15 norske byer om flyktninge-situasjonen ga regjeringen beskjed om at den vil at det raskt skal etableres brakkebyer med rundt tre tusen akuttplasser. Byene er positive til ta sin del av ansvaret, men mener det vil f negative konsekvenser for integreringen i byene, dersom man bygger opp s store konsentrasjoner. Er statsrden enig i at selv om det haster skaffe plasser, m man ta hensyn til integreringsutfordringene i nrmiljene i Oslo og andre byer, og ikke gjre ting som kan forsterke disse?

Lper du p forfot eller bakfot? Gatelp preger Oslo i helga

Nr jeg lper, bare lper jeg, slik det er naturlig for meg. Jeg fler jeg slapper av og finner en rytme som gjr at jeg flyter avgrde, og kan lpe langt. Det eneste jeg tenker p innimellom er f hoftene fram, fordi flyten over bakken forsvinner hvis bakdelen kommer for lavt. Men i det siste har jeg mtt flere som vil overbevise meg om at jeg m lpe bare p forfoten hele tida, ellers lper jeg feil og kan f masse vondt'er. S n har jeg ogs tatt meg i tenkemens jeg lper: Hvordan setter jeg egentlig ned foten?

Det viser seg at jeg blander forfot og bakfot. Nr jeg ruller utfor i nedoverbakker, lper jeg p bakfot. Nr jeg lper intervaller i bratte oppoverbakker, blir det forfot av seg selv. Nr jeg lper ganske rolig og flyter bortover, ruller jeg fra bakfot. Nr jeg skal lpe fort p flat mark og komme opp og fram med kroppen, blir det mest forfot.

S for meg er det ikke enten bare forfot- eller bare bakfot-lping. Det er en blanding, avhengig av hvor og hvordan jeg lper. Jeg tror egentlig fttene og kroppen finner ut av hva som passer best av seg selv, hvis vi bare slapper av og lper. Nr rytmen i lpebevegelsene driver kroppen framover p en naturlig mte, fler jeg ogs at fttene treffer bakken slik det er best i forhold til lp og terreng. S jeg tror jeg bare fortsetter flyte avgrde, uten stresse med tenke p forfot eller bakfot.

Bde tilhengerne av bakfot- og forfot-lping mener at vi lettere fr skader, hvis vi ikke lper slik de sier. Men hva vi fr skader av, kan vre veldig individuelt, og avhengig av den enkeltes muskulatur og treningshistorie. Hvis jeg en dag fr vondt i beina av lping, er min lsning uansett variere med sykle, svmme, e l til det gr over.

Da TV2 Hjelper deg i fjor tok meg med til et lpe-lab for at jeg for frste gang skulle sjekke om jeg lp riktig og hadde gode sko, fikk jeg for vrig det betryggende svaret at det s bra ut. S det blir nok til at jeg sverger til naturmetoden framover ogs, og bare fortsetter lpe slik kropp og fttervil.

Bruk av kniv som vpen



I sommer har media meldt om knivstikking og alvorlige trusler med kniv i gjennomsnitt annenhver dag i Oslo. Det har for det meste skjedd i gater og parker, trass i forbudet mot bre kniv p offentlig sted. I 2014 ble det i Norge anmeldt 1078 tilfeller av legemsbeskadigelser eller trusler med kniv, dvs ca tre pr dag, og det l p samme niv i 1. tertial i r.

Vi vet at bruk av kniv ved kriminelle handlinger skjer ved alt fra drap, grove ran, vold og overgrep til trusler og ikke-planlagt voldsbruk i slsskamper, vold i hjemmene, osv. I en del utsatte miljer er det ogs utbredt bre kniv som en slags beskyttelse. I Norge var det i 2014 hele ttifem ganger flere legemsbeskadigelser med kniv enn med skytevpen. I tillegg til anmeldte forhold fins det penbart store mrketall, fordi ofre kan bli truet p livet hvis de anmelder.

Det oppleves som meget skremmende og skaper stor utrygghet i nrmiljene nr det skjer knivepisoder, slik vi nylig har opplevd p Furuset. Kniv er enkelt skaffe seg, skjule og bruke - og er vanskelig verne seg mot. Det er all grunn til ta kniv mer alvorlig som farlig vpen i Norge. Det viktigste tiltaket til n er forbudet mot bre kniv p offentlig sted fra 1993. Det har vrt forskt hndhevet ved at politiet opp gjennom rene har hatt enkelte kontroller med metalldetektor p utsatte steder og tidspunkter. Men dette har vrt spass sjelden og sporadisk at oppdagelsesfaren har vrt meget liten. Bte-nivet for overtredelser av knivforbudet har ligget mellom fire og tte tusen kroner, og kan oppleves ganske lavt i forhold til andre lovbrudd.

Vi trenger en egen tiltaksplan mot kniv som vpen med en omfattende og helhetlig tilnrming. Det handler om informere og bygge holdninger og bevissthet i alle deler av befolkningen om faren ved ha livsfarlige kniver lett tilgjengelige. I og med at kniv er et viktig nytteredskap i dagliglivet og friluftslivet vrt, er det lett vie for lite oppmerksomhet til hvor farlig kniv ogs kan vre. Til og med selve knivforbudet p offentlig sted er det informert s lite om at mange ikke en gang er kjent med det - og da blir det desto vanskeligere hndheve.

For forebygge at farlige kniver skal vre lett tilgjengelige nr det oppstr tilspissede konflikter og voldssituasjoner, m vi ogs innlede et nrere samarbeid med produsenter, importrer og forhandlere. Det er behov for utvikle bedre retningslinjer for salg av de farligste knivene, og det br legges opp til omfattende informasjonskampanjer om trygg oppbevaring av det som i en gitt situasjon kan bli livsfarlige vpen. Vi m gjre alt vi kan for forebygge at det som skjedde p Ikea i Sverige ikke skal skje i Norge.

Kurderne fortjener bedre!



Det fltes viktig og riktig for meg stille opp og tale under en stor markering kurderne hadde i Oslo fredag kveld. For de som ikke har flyktet nr halshuggerne i IS rykker inn - men frer en kamp p liv og dd som er avgjrende for hele verdenssamfunnet, er de kurdiske styrkene i Nord-Syria (YPG) og i Nord-Irak (Pesjmergaen). Med kvinnelige soldater i spissen har de holdt stand i Kobane, mens hele verden holdt pusten - og de har begynt presse IS tilbake i grenseomrdene mot Tyrkia og i irakisk Kurdistan.

Da er ikke "belnningen" de fortjener at Tyrkias president setter igang massiv bombing av kurdiske omrder. (Han sier at de ogs skal bombe IS, men det har vi sett lite til.) Isteden m Norge, Nato og EU kreve at fredsavtalen mellom Tyrkia og PKK siden 2013 gjenopprettes.De kurdiske geriljakrigerne i PKK rettet mot tyrkiske omrder, m ogs bidra, men hovedansvaret hviler p Tyrkia. De m presses til forst at det handler om smye mer enn deres interne strid med kurderne.

Det er avgjrende at alle krefter n samles om bekjempe det som er den bestialskehovedfienden - IS, som vil spre frykt og terror i hele verden. Hvis tyrkerne hadde tatt rollen sin som Nato-land og sttt opp slik kurderne gjr, ville situasjonen vrt en helt annen. Da ville ikke tusener av IS-fremmedkrigere kunne komme reisende gjennom Tyrkia til IS-omrdene. Vi m trappe oppsttten til kurderneframover -og srlig srge for humanitr hjelp til krigsherjede og lidende Kobane, som langt p vei er blokkert av Tyrkia. Den store faren er at splittelsen og striden som bombingen av kurderne skaper, kan fre til at terroristene i IS kan rykke fram igjen. Det m ikke f skje!

Ransakelse hos en foregangsfigur



Jeg mtte Ulrik Imtiaz Rolfsen frste gang etter at han hadde lagd filmen Izzat i 2005 om kriminelle gjenger med pakistansk bakgrunn. Han hadde frstehnds kunnskap om et meget lukket milj, og bidro mye til at vi skulle ta dette p alvor. Politi og samfunn hadde altfor lenge latt disse innvandrergjengene holde p uten ta affre. Kanskje var man var redde for pstander om rasisme, men Ulriks kunnskap og beskrivelser fra innsiden satte strek for det. Vi skjnte at det rammer de pakistanske miljene selv aller mest hvis vi lar kriminalitet florere.

P samme mte tok Imtiaz Rolfsen tak i taxi-svindelen i lignende miljer i Oslo i thriller-serien Taxi p NRK i 2011. Ogs her brakte han oss inn i en verden av penger, vold og korrupsjon som vi visste altfor lite om. Han gjr det med en kunstnerisk dyktighet som gjr at det han lager blir sett av mange og opplyser oss om skjulte problemer. Det kan han gjre med stor troverdighet og innsikt fordi han p farssiden er sentral i en av de strste og mest respekterte pakistanske familiene i Oslo. Da er det ikke mulig anklage han for innvandrerfiendtlighet nr han tar opp vanskelige ting.

Men det betyr ikke at Rolfsen ikke har hatt nok av belastninger. Ikke minst nr han i 2014 kom med dokumentaren Frivillig tvang i NRK og spillefilmen Haram om arrangerte ekteskap og tvangsbruk. Da var det nok av dem i konservative muslimske miljer som reagerte sterkt. Ulrik ga oss ny dramatisk innsikt i hvorfor 96 % av pakistanske jenter som er fdt i Norge, fortsatt gifter seg med pakistanere. Han viser oss hvorfor ungdom som vokser opp her, ikke vil regne seg som norske, og at familiene hegner om sine verdier og livsform ved arrangere ekteskap. Det er all grunn til ta Rolfsens fortellinger om underliggende tvang og trusler, mer p alvor. Han viste en del av virkeligheten vi enn ikke har tatt nok inn over oss, og her har vi en mye mer omfattende og vanskeligere jobb foran oss enn med kriminelle gjenger og taxi-svindel.

I fjor gikk Imtiaz Rolfsen ls p en kanskje enda mer krevende oppgave ? lage en dokumentar om radikalisering og terror-sympatisrene i Profetens Umma. Igjen ville han belyse fra innsiden hvordan disse personene tenker og lever, og gi oss ny kunnskap og innsikt som kan gjre det lettere for oss jobbe riktig. Han har ftt mulighet til flge noen av dem og gjre enestende opptak, og har lenge fortalt pent om dette i media og foredrag. Som profesjonell dokumentarist vet han godt at han har meldeplikt til politiet hvis han fr vite at noen kan planlegge terror eller andre alvorlige straffbare handlinger, og at dette trumfer personvernet. Det ville ikke vrt vanskelig for politiet ta samtaler med Rolfsen om hans arbeid og opptak, slik de gjr i mye informasjonsinnhenting ellers.

Desto mer overraskende var det da meldingene om PST?s ransakelse og beslag i Rolfsens materiale kom. Jeg har vrt saksordfrer for nye og strengere terrorlover p Stortinget, og sttter p alle mter at PST og politiet m f g til de ndvendige skritt for forebygge og hindre terror. Som lovgiver p Stortinget kan eller vil jeg heller ikke g inn i dette konkrete saksforholdet. Det er det domstolenes oppgave gjre, og saken vil trolig havne i Hyesterett som den viktige prinsippsak om medias kildevern den er blitt.

Mitt anliggende er bare ppeke at Imtiaz Rolfsen siden 2005 har vrt den norske kunstneren som best og mest har reist de strste samfunnssprsmlene i det nye flerkulturelle samfunnet. Mer enn noen har han tatt ansvar for vise oss de vanskelige tingene. Mange av oss som jobber med forebygging av voldelig ekstremisme, har sett fram til se og lre av dokumentaren han var i gang med. Den kan gi oss ny forstelse og innganger i det forebyggende arbeidet som vil bety mye i rene framover. Vi setter vr lit til at han uansett utgang av PST-saken vil f fullfrt sitt verk og gitt oss ny innsikt i enda et lukket milj.

re vre Frode Kyvg



Igr startet verdens beste og mest kjente breddeturnering i fotball Norway cup med rekordmange 1639 lag og 32000 deltakere. Vi kan glede oss til en ny uke hvor barn og unge fra hele landet og hele verden mtes i idrettsglede og fellesskap. De preger hovedstaden og media, og det er eneste gang i ret da kamper for barn helt ned til tolvrsalderen overfres p TV. Stemningen brer seg til oss voksne ogs, som kanskje har minner derfra selv og fler at Norway cup virkelig beriker byen. Da mener jeg ikke beriker i form av kt omsetning i nringslivet, men i form av livsglede og positive opplevelser. Titusener valfarter til Ekebergsletta for suge inn atmossfren. Norway cup er blitt s mye mer enn fotball en ukes festival hvor generasjon p generasjon barn og unge blir kjente og forenes i spenning og utfoldelse.

Han som har vrt med bygge opp det hele fra starten og vrt generalsekretr i 39 r, Frode Kyvg, leder i r sitt siste Norway Cup. Derfor fortjener han i r en spesiell stor takk og oppmerksomhet. Det er han som har vrt drivkraften og hatt selve iden om gjre Norway Cup til den strste fotballturneringen i verden og noe enda strre enn det: Et sted hvor folk fra hele verden forenes. For hadde ikke Frode Kyvg hentet lag fra fattigdom i Kenya, slummen i Brasil, flyktningleirer i Afrika og til og med ftt hit palestinsk-israelske lag, s hadde ikke Norway cup ftt sitt verdimessige srpreg. Noen har ment at han har brukt for mye ressurser p dette. Men betydningen for alle disse barna fra vidt forskjellige forhold komme til Norge og treffe jevnaldrende - og visa versa for vre norske barn, kan knapt nok overvurderes.

Frode Kyvg er kret til rets Oslo-borger og har ftt mange andre utmerkelser for innsatsen som Norway cup-sjef. Senest i fjor sommer da vi opplevde en alvorlig terrortrussel og Norway Cup ble ansett som et mulig ml, utvet Frode Kyvg et meget godt og voksent lederskap da han greidde skape trygghet og ro blant alle p Ekebergsletta. Han m sies vre en av de mest vellykkede lederne vi har i Norge. 1400 frivillige motiveres og stiller opp hvert r i et kjempearrangement som ser ut til g knirkefritt. Likevel fikk Kyvg beskjed i oktober i fjor fra styreleder Sundelin om at kontrakten hans lper ut, og at han m slutte etter rets Norway Cup. N skulle et headhuntingsbyr finne ny leder. Hovedpersonen selv sa han var lei seg og at han ble presset ut. Det kom som et sjokk p alle oss som har sett opp til Frode Kyvg som forbilde og vr fremste breddeidrettsleder. N br vi gi han en spesiell stor takk under rets arrangement og som Frode selv gjr, nske Norway Cup lykke til i r og alle r framover.

Sprit-taxiene og sterkt berusede tenringer



Nylig fortalte ungdommer meg igjen om hvor lett det er f tak i sprit-taxier i Oslo.

Nr de er samlet til fest er det ofte at noen har telefonnumre til disse illegale taxiene, som raskt leverer sprit p dra. De tar ikke hensyn til alder, og 13-15-ringer forteller at de lett fr kjpt vodka og annen sterk sprit av dem. Handelen foregr ofte p engelsk fordi mange av sjfrene er en del av srlig polske smuglernettverk, som det kan se ut som har spesialisert seg p dette.

Det har n og da vrt enkelte omtaler av fenomenet i media. Blant annet har TVNorge-serien Insider lagd en prisverdig dokumentasjon av hvordan to unge jenter kan ringe opp for raskt f tilkjrt sprit, uten noe sprsml om alder. stlandets Blad intervjuet ved nyttrstider en anonym jente som fortalte om hvordan hun hadde brukt sprit-taxier ofte siden hun var femten r. Det har ogs framkommet at noen av taxiene i tillegg til sprit og l kan by p piller.

Nr vi i nyligkunne lese i Aftenposten at 670 sterkt berusede ungdommer, hvorav en del ned til tretten r, mtte ha akutthjelp av Oslo Legevakt i fjor - er det lett tenke seg at sprit-taxiene er en av grunnene. De gjr sterk og farlig sprit lett tilgjengelig for barn og unge til en rimelig pris. Dette kan vre starten p store rusproblemer for mange unge. Det er organiserte kriminelle miljer som str bak, og det er all grunn til ta det like alvorlig som andre deler av det illegale rusmarkedet.

Det har til n vrt ganske lite synlig og tydelig politi-innsats mot fenomenet. Majorstua Politistasjon lokalt i Oslo slo alarm i 2013, og fortalte at de advarte mot sprit-taxiene p foreldremter i skolen med mer. Jeg har bare sett offentlig omtalt at n person er blitt tatt og straffet for slik virksomhet. Men han slapp med en dom p fem mneder i fengsel som han anket. Det virker ikke som risikoen for bli tatt er srlig hy og avskrekkende, og det betyr dessverre at sprit-taxi-markedet har ftt utvikle seg relativt uforstyrret.

Nr jeg har spurt politiet om hva mer de kan gjre, har de appellert til ungdommer og bekymrede foreldre om tipse dem om hemmelige sprit-taxi-telefonnumre. Dette br absolutt alle som har mulighet, prve bidra til.

Snakk med unge som kvier seg for oppgi telefonnumrene fordi de er redde og ikke vil tyste, om at det er trygt og viktig. Samtidig m politiet sette inn mer ressurser og metoder for rulle opp nettverkene og ta bakmennene.

Det handler om noe av det viktigste for politi og samfunn: bekjempe organisert kriminalitet og forebygge kte rusproblemer blant barn og unge.