hits

november 2016

En politimann kjrte bevisst p henne



I et oppsiktsvekkende intervju p TV2 i dag tar sportssjefen i Norges Cykleforbund, Hans Falk, bladet fra munnen og sier at de er ganske overbeviste om at pkjrselen av Susanne Andersen under Qatar-VM var "en bevisst handling fra en hgt upstt politimann som bare kjrte rett p Susanne. Det er inte s ovanligt at man blir nedkjrt som en kvinne med bare bein som er en utmanande kldning for nogen". Han forteller ogs at det ikke var noen bremsespor, og at politimannen ikke viste noen empati, og stod og ryket og snakket i telefonen mens Susanne l og skreik av smerte.

Det gjr ikke saken bedre at Hans Falk forteller at de ble bedt om ikke anmelde saken for ikke risikere at Susanne skulle bli holdt igjen der i pvente av rettssak. Det internasjonale sykkelforbundets eneste bidrag var be Norge pse at syklistene vre flger trafikkreglene. Som om det har noe som helst  gjre med denne saken. Sportssjef Falk konkluderer med at "vi kan ikke konkurrere i slike land".

Dette burde de internasjonale idrettsforbundene ta inn over seg p en helt annen mte. Nr kvinner kan oppleve slikt uten at noen bryr seg, er det ikke forsvarlig legge internasjonale mesterskap til land der et slikt kvinnesyn hersker, bare fordi de har masse oljepenger. De har allerede kjpt seg fotball VM i Qatar i 2022, og holder n p kjpe seg et landslag av afrikanske spillere.

Enten Norge kommer til fotball VM i Qatar eller ikke, br fotballforbundet og andre srforbund ta opp i den internasjonale idrettsbevegelsen at det m stilles krav til ekstremt kvinneundertrykkende land som Qatar og Saudi Arabia nr det skal arrangeres mesterskap der enten det gjelder fotball, sykkel eller andre idretter. Stor takk til Hans Falk som forteller hva den uforstelige pkjrselen av Susanne under sykkel-VM handlet om! Prestasjonen til det 18-rige stortalentet som slo tilbake og tok bronsemedalje full av blmerker bare fire dager etter pkjrselen, blir desto strre!

Truslene mot Amal Aden viser at det fins lukkede miljer som ikke vil delta



I juni tok jeg opp en debatt i Stortinget og i media om at fundamentalistiske regler og skikker hindrer sysselsetting og deltakelse i noen grupper og miljer. Det var bred enighet om hva samfunnets holdning til dette m vre, og 16. juni vedtok vi enstemmig at Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religise eller ideologiske rsaker.

Sjikane og grove trusler

Nr Amal Aden skrev om dette i forrige uke og mente akkurat det samme som Stortinget, ble hun utrolig nok utsatt for ekstrem sjikane og en mengde grove trusler. Jeg og flere stortingsrepresentanter beskrev slik hun gjorde hvordan noen sier nei til tiltak og jobbtilbud fra Nav fordi de flger strenge regler om alkohol, halal-kjtt, bekledning, omgang med motsatt kjnn, mm. Andre blir gende hjemme av samme grunn, med eller uten sosiale stnader fra den kommunale delen av Nav. Det er viktig merke seg SSB?s statistikk fra 9. mai som forteller at det nettopp er blant kvinner fra land med fundamentalistiske innslag, at sysselsettingen er srlig lav. For frste generasjons kvinner fra Somalia er den 22 % og fra Pakistan, Irak og Afghanistan vel 30 %.

Sttte til kvinner som presses

Desto viktigere er det at samfunnet gir bedre sttte til kvinner som kan fle seg presset av fundamentalistiske regler. De vil lettere kunne se bort fra det hvis de bare kan si at NAV krever at de m jobbe - ellers mister de inntekten. Reaksjonene p Adens innlegg tyder p at en del lukkede miljer enn ikke har ftt med seg dette. Mer tydelighet vil gjre det lettere for utsatte kvinner st imot og g inn i arbeidslivet p lik linje med andre. Det er viktig at den statlige og den kommunale delen av NAV-kontorene gir samme beskjed, slik at ikke passiv sosialhjelp fra kommunen blir alternativet. 

Tler ikke dagens lys

Nr dette ble sltt fast med store bokstaver i flere medier, hrte vi ingenting fra de som n forsker true Amal Aden til taushet. Deres holdninger og tankegang tler ikke dagens lys, s metoden er anonyme feige forsk p skremme utvalgte skyteskiver. Politiet har sltt fast at disse truslene m tas p alvor, og vi vet at de gjr en god jobb for flge opp og bist Aden. Men det handler om noe s avgjrende som ytringsfriheten, og vi p Stortinget m forsikre oss om at det settes inn nok ressurser p etterforske truslene. De som driver med dette m forst og erfare at de begr grov kriminalitet.

Samfunnets ansvar

Det er et problem i seg selv at det fins miljer som p denne mten stiller seg helt utenfor vr offentlige debatt og ikke forholder seg til Storting og folkestyre. De er ikke mange, men de 322 truslene Amal Aden har ftt bare denne gangen vitner om betydelig aktivitet. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal utsettes for noe snt. Hvis ikke det tas tak i p en klar og sterk mte, risikerer vi at andre velger taushet, nr de ser hva hun har vrt utsatt for.