hits

november 2016

En politimann kjørte bevisst på henne



I et oppsiktsvekkende intervju på TV2 i dag tar sportssjefen i Norges Cykleforbund, Hans Falk, bladet fra munnen og sier at de er ganske overbeviste om at påkjørselen av Susanne Andersen under Qatar-VM var "en bevisst handling fra en högt upsâtt politimann som bare kjørte rett på Susanne. Det er inte så ovanligt at man blir nedkjørt som en kvinne med bare bein som er en utmanande klädning for nogen". Han forteller også at det ikke var noen bremsespor, og at politimannen ikke viste noen empati, og stod og røyket og snakket i telefonen mens Susanne lå og skreik av smerte.

Det gjør ikke saken bedre at Hans Falk forteller at de ble bedt om ikke å anmelde saken for ikke å risikere at Susanne skulle bli holdt igjen der i påvente av rettssak. Det internasjonale sykkelforbundets eneste bidrag var å be Norge påse at syklistene våre følger trafikkreglene. Som om det har noe som helst å gjøre med denne saken. Sportssjef Falk konkluderer med at "vi kan ikke konkurrere i slike land".

Dette burde de internasjonale idrettsforbundene ta inn over seg på en helt annen måte. Når kvinner kan oppleve slikt uten at noen bryr seg, er det ikke forsvarlig å legge internasjonale mesterskap til land der et slikt kvinnesyn hersker, bare fordi de har masse oljepenger. De har allerede kjøpt seg fotball VM i Qatar i 2022, og holder nå på å kjøpe seg et landslag av afrikanske spillere.

Enten Norge kommer til fotball VM i Qatar eller ikke, bør fotballforbundet og andre særforbund ta opp i den internasjonale idrettsbevegelsen at det må stilles krav til ekstremt kvinneundertrykkende land som Qatar og Saudi Arabia når det skal arrangeres mesterskap der enten det gjelder fotball, sykkel eller andre idretter. Stor takk til Hans Falk som forteller hva den uforståelige påkjørselen av Susanne under sykkel-VM handlet om! Prestasjonen til det 18-årige stortalentet som slo tilbake og tok bronsemedalje full av blåmerker bare fire dager etter påkjørselen, blir desto større!

Truslene mot Amal Aden viser at det fins lukkede miljøer som ikke vil delta



I juni tok jeg opp en debatt i Stortinget og i media om at fundamentalistiske regler og skikker hindrer sysselsetting og deltakelse i noen grupper og miljøer. Det var bred enighet om hva samfunnets holdning til dette må være, og 16. juni vedtok vi enstemmig at «Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»

Sjikane og grove trusler

Når Amal Aden skrev om dette i forrige uke og mente akkurat det samme som Stortinget, ble hun utrolig nok utsatt for ekstrem sjikane og en mengde grove trusler. Jeg og flere stortingsrepresentanter beskrev slik hun gjorde hvordan noen sier nei til tiltak og jobbtilbud fra Nav fordi de følger strenge regler om alkohol, halal-kjøtt, bekledning, omgang med motsatt kjønn, mm. Andre blir gående hjemme av samme grunn, med eller uten sosiale stønader fra den kommunale delen av Nav. Det er viktig å merke seg SSB?s statistikk fra 9. mai som forteller at det nettopp er blant kvinner fra land med fundamentalistiske innslag, at sysselsettingen er særlig lav. For første generasjons kvinner fra Somalia er den 22 % og fra Pakistan, Irak og Afghanistan vel 30 %.

Støtte til kvinner som presses

Desto viktigere er det at samfunnet gir bedre støtte til kvinner som kan føle seg presset av fundamentalistiske regler. De vil lettere kunne se bort fra det hvis de bare kan si at NAV krever at de må jobbe - ellers mister de inntekten. Reaksjonene på Adens innlegg tyder på at en del lukkede miljøer ennå ikke har fått med seg dette. Mer tydelighet vil gjøre det lettere for utsatte kvinner å stå imot og gå inn i arbeidslivet på lik linje med andre. Det er viktig at den statlige og den kommunale delen av NAV-kontorene gir samme beskjed, slik at ikke passiv sosialhjelp fra kommunen blir alternativet. 

Tåler ikke dagens lys

Når dette ble slått fast med store bokstaver i flere medier, hørte vi ingenting fra de som nå forsøker å true Amal Aden til taushet. Deres holdninger og tankegang tåler ikke dagens lys, så metoden er anonyme feige forsøk på å skremme utvalgte skyteskiver. Politiet har slått fast at disse truslene må tas på alvor, og vi vet at de gjør en god jobb for å følge opp og bistå Aden. Men det handler om noe så avgjørende som ytringsfriheten, og vi på Stortinget må forsikre oss om at det settes inn nok ressurser på å etterforske truslene. De som driver med dette må forstå og erfare at de begår grov kriminalitet.

Samfunnets ansvar

Det er et problem i seg selv at det fins miljøer som på denne måten stiller seg helt utenfor vår offentlige debatt og ikke forholder seg til Storting og folkestyre. De er ikke mange, men de 322 truslene Amal Aden har fått bare denne gangen vitner om betydelig aktivitet. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal utsettes for noe sånt. Hvis ikke det tas tak i på en klar og sterk måte, risikerer vi at andre velger taushet, når de ser hva hun har vært utsatt for.