hits

august 2015

Bruk av kniv som vpen



I sommer har media meldt om knivstikking og alvorlige trusler med kniv i gjennomsnitt annenhver dag i Oslo. Det har for det meste skjedd i gater og parker, trass i forbudet mot bre kniv p offentlig sted. I 2014 ble det i Norge anmeldt 1078 tilfeller av legemsbeskadigelser eller trusler med kniv, dvs ca tre pr dag, og det l p samme niv i 1. tertial i r.

Vi vet at bruk av kniv ved kriminelle handlinger skjer ved alt fra drap, grove ran, vold og overgrep til trusler og ikke-planlagt voldsbruk i slsskamper, vold i hjemmene, osv. I en del utsatte miljer er det ogs utbredt bre kniv som en slags beskyttelse. I Norge var det i 2014 hele ttifem ganger flere legemsbeskadigelser med kniv enn med skytevpen. I tillegg til anmeldte forhold fins det penbart store mrketall, fordi ofre kan bli truet p livet hvis de anmelder.

Det oppleves som meget skremmende og skaper stor utrygghet i nrmiljene nr det skjer knivepisoder, slik vi nylig har opplevd p Furuset. Kniv er enkelt skaffe seg, skjule og bruke - og er vanskelig verne seg mot. Det er all grunn til ta kniv mer alvorlig som farlig vpen i Norge. Det viktigste tiltaket til n er forbudet mot bre kniv p offentlig sted fra 1993. Det har vrt forskt hndhevet ved at politiet opp gjennom rene har hatt enkelte kontroller med metalldetektor p utsatte steder og tidspunkter. Men dette har vrt spass sjelden og sporadisk at oppdagelsesfaren har vrt meget liten. Bte-nivet for overtredelser av knivforbudet har ligget mellom fire og tte tusen kroner, og kan oppleves ganske lavt i forhold til andre lovbrudd.

Vi trenger en egen tiltaksplan mot kniv som vpen med en omfattende og helhetlig tilnrming. Det handler om informere og bygge holdninger og bevissthet i alle deler av befolkningen om faren ved ha livsfarlige kniver lett tilgjengelige. I og med at kniv er et viktig nytteredskap i dagliglivet og friluftslivet vrt, er det lett vie for lite oppmerksomhet til hvor farlig kniv ogs kan vre. Til og med selve knivforbudet p offentlig sted er det informert s lite om at mange ikke en gang er kjent med det - og da blir det desto vanskeligere hndheve.

For forebygge at farlige kniver skal vre lett tilgjengelige nr det oppstr tilspissede konflikter og voldssituasjoner, m vi ogs innlede et nrere samarbeid med produsenter, importrer og forhandlere. Det er behov for utvikle bedre retningslinjer for salg av de farligste knivene, og det br legges opp til omfattende informasjonskampanjer om trygg oppbevaring av det som i en gitt situasjon kan bli livsfarlige vpen. Vi m gjre alt vi kan for forebygge at det som skjedde p Ikea i Sverige ikke skal skje i Norge.

Kurderne fortjener bedre!



Det fltes viktig og riktig for meg stille opp og tale under en stor markering kurderne hadde i Oslo fredag kveld. For de som ikke har flyktet nr halshuggerne i IS rykker inn - men frer en kamp p liv og dd som er avgjrende for hele verdenssamfunnet, er de kurdiske styrkene i Nord-Syria (YPG) og i Nord-Irak (Pesjmergaen). Med kvinnelige soldater i spissen har de holdt stand i Kobane, mens hele verden holdt pusten - og de har begynt presse IS tilbake i grenseomrdene mot Tyrkia og i irakisk Kurdistan.

Da er ikke "belnningen" de fortjener at Tyrkias president setter igang massiv bombing av kurdiske omrder. (Han sier at de ogs skal bombe IS, men det har vi sett lite til.) Isteden m Norge, Nato og EU kreve at fredsavtalen mellom Tyrkia og PKK siden 2013 gjenopprettes.De kurdiske geriljakrigerne i PKK rettet mot tyrkiske omrder, m ogs bidra, men hovedansvaret hviler p Tyrkia. De m presses til forst at det handler om smye mer enn deres interne strid med kurderne.

Det er avgjrende at alle krefter n samles om bekjempe det som er den bestialskehovedfienden - IS, som vil spre frykt og terror i hele verden. Hvis tyrkerne hadde tatt rollen sin som Nato-land og sttt opp slik kurderne gjr, ville situasjonen vrt en helt annen. Da ville ikke tusener av IS-fremmedkrigere kunne komme reisende gjennom Tyrkia til IS-omrdene. Vi m trappe oppsttten til kurderneframover -og srlig srge for humanitr hjelp til krigsherjede og lidende Kobane, som langt p vei er blokkert av Tyrkia. Den store faren er at splittelsen og striden som bombingen av kurderne skaper, kan fre til at terroristene i IS kan rykke fram igjen. Det m ikke f skje!

Ransakelse hos en foregangsfigur



Jeg mtte Ulrik Imtiaz Rolfsen frste gang etter at han hadde lagd filmen Izzat i 2005 om kriminelle gjenger med pakistansk bakgrunn. Han hadde frstehnds kunnskap om et meget lukket milj, og bidro mye til at vi skulle ta dette p alvor. Politi og samfunn hadde altfor lenge latt disse innvandrergjengene holde p uten ta affre. Kanskje var man var redde for pstander om rasisme, men Ulriks kunnskap og beskrivelser fra innsiden satte strek for det. Vi skjnte at det rammer de pakistanske miljene selv aller mest hvis vi lar kriminalitet florere.

P samme mte tok Imtiaz Rolfsen tak i taxi-svindelen i lignende miljer i Oslo i thriller-serien Taxi p NRK i 2011. Ogs her brakte han oss inn i en verden av penger, vold og korrupsjon som vi visste altfor lite om. Han gjr det med en kunstnerisk dyktighet som gjr at det han lager blir sett av mange og opplyser oss om skjulte problemer. Det kan han gjre med stor troverdighet og innsikt fordi han p farssiden er sentral i en av de strste og mest respekterte pakistanske familiene i Oslo. Da er det ikke mulig anklage han for innvandrerfiendtlighet nr han tar opp vanskelige ting.

Men det betyr ikke at Rolfsen ikke har hatt nok av belastninger. Ikke minst nr han i 2014 kom med dokumentaren Frivillig tvang i NRK og spillefilmen Haram om arrangerte ekteskap og tvangsbruk. Da var det nok av dem i konservative muslimske miljer som reagerte sterkt. Ulrik ga oss ny dramatisk innsikt i hvorfor 96 % av pakistanske jenter som er fdt i Norge, fortsatt gifter seg med pakistanere. Han viser oss hvorfor ungdom som vokser opp her, ikke vil regne seg som norske, og at familiene hegner om sine verdier og livsform ved arrangere ekteskap. Det er all grunn til ta Rolfsens fortellinger om underliggende tvang og trusler, mer p alvor. Han viste en del av virkeligheten vi enn ikke har tatt nok inn over oss, og her har vi en mye mer omfattende og vanskeligere jobb foran oss enn med kriminelle gjenger og taxi-svindel.

I fjor gikk Imtiaz Rolfsen ls p en kanskje enda mer krevende oppgave ? lage en dokumentar om radikalisering og terror-sympatisrene i Profetens Umma. Igjen ville han belyse fra innsiden hvordan disse personene tenker og lever, og gi oss ny kunnskap og innsikt som kan gjre det lettere for oss jobbe riktig. Han har ftt mulighet til flge noen av dem og gjre enestende opptak, og har lenge fortalt pent om dette i media og foredrag. Som profesjonell dokumentarist vet han godt at han har meldeplikt til politiet hvis han fr vite at noen kan planlegge terror eller andre alvorlige straffbare handlinger, og at dette trumfer personvernet. Det ville ikke vrt vanskelig for politiet ta samtaler med Rolfsen om hans arbeid og opptak, slik de gjr i mye informasjonsinnhenting ellers.

Desto mer overraskende var det da meldingene om PST?s ransakelse og beslag i Rolfsens materiale kom. Jeg har vrt saksordfrer for nye og strengere terrorlover p Stortinget, og sttter p alle mter at PST og politiet m f g til de ndvendige skritt for forebygge og hindre terror. Som lovgiver p Stortinget kan eller vil jeg heller ikke g inn i dette konkrete saksforholdet. Det er det domstolenes oppgave gjre, og saken vil trolig havne i Hyesterett som den viktige prinsippsak om medias kildevern den er blitt.

Mitt anliggende er bare ppeke at Imtiaz Rolfsen siden 2005 har vrt den norske kunstneren som best og mest har reist de strste samfunnssprsmlene i det nye flerkulturelle samfunnet. Mer enn noen har han tatt ansvar for vise oss de vanskelige tingene. Mange av oss som jobber med forebygging av voldelig ekstremisme, har sett fram til se og lre av dokumentaren han var i gang med. Den kan gi oss ny forstelse og innganger i det forebyggende arbeidet som vil bety mye i rene framover. Vi setter vr lit til at han uansett utgang av PST-saken vil f fullfrt sitt verk og gitt oss ny innsikt i enda et lukket milj.