Det har heldigvis blitt mer oppmerksomhet om lokal helseskadelig luftforurensning i Oslo og andre byer de siste månedene. Fokus har naturlig nok vært på hvordan dette rammer barn og alle som bor og jobber i indre by og i nærheten av trafikkårer. Det som sjelden tas opp er at den gruppa som utsettes for mest konsentrert forurensning er bilistene og sjåførene selv. Mange sitter i saktegående køer f eks en times tid pr dag, ofte til og med i eksostunge tunneler. Eller i lange køer i pinseutfart og -innfart nå i helga. Hvis bilistene hadde fått vite mer om hva dette kan bety for helsa, tror jeg mange også ville være mer positive til sterkere miljøtiltak.
Problemet er at når jeg har prøvd å sjekke om det fins studier og undersøkelser av dette, så fins det svært lite som er konkret og av nyere dato. Jeg ble overrasket over at ikke noen som jobber med folkehelse har gått mer inn i det. For bilistene er mange folk og de sitter daglig midt i den verste konsentrasjonen av helseskadelig nitrogendioksyd NO2 og svevestøv PM. Vi trenger å vite mer så folk kan ta dette med i vurderingen når de skal tenke over om de skal reise kollektivt eller sykle isteden. Derfor tar jeg opp med helseministeren i Stortinget på onsdag om han er enig i behovet for mer kunnskap ? og vil sette i gang undersøkelser.
En som har sett på dette tidligere er forskningsleder Ronny Klæbo ved Transportøkonomisk institutt. Han lagde i 1996 en oversikt over hvor mange som oppholder seg én time eller mer i rushtidstrafikken hver dag i Oslo og Akershus, og slo fast at dette gjaldt en stor andel av befolkningen. Bilistene utsettes da for høyere forurensningsnivåer enn det normalt er ved boligen, ettersom størstedelen av forurensningen stammer fra trafikken. Det samme gjelder selvsagt yrkessjåfører. Klæbo konkluderte da, basert på helt enkle sammenstillinger, at mange trafikantgrupper kunne få de største forurensningsdosene når de er på vei til og fra jobb, til tross for kortere tid i trafikken.
Ifølge han er det gjort svært lite forskning rundt måling av forurensning inne i bil og mulige helseeffekter. Mye av forskningen hittil er som nevnt konsentrert om forholdene ved bolig hvor vi oppholder oss mest. Forurensningsnivået inne i bilen er ikke bare avhengig av type bil og ventilasjonsanlegg, men også type bytrafikk, topografiske og klimatiske forhold. Ifølge Klæbo vil antagelig enkelte strekninger (tunneler under ugunstige forhold), skjæringer kombinert med oppoverbakker etc. være spesielt utsatte. I sentrale bystrøk kan dessuten opphopninger foran kryss etc. gi lokalt sterkt forhøyede nivåer. Byer med ugunstige topologiske forhold (Oslo, Drammen, Bergen) vil dessuten oppleve høyere forurensingsnivåer under inversjoner - når det er kaldest nede ved bakken, slik at det legges «lokk» på forurensningen.
Det finnes også en omfattende gjennomgang av helseeffekter av luftforurensning som WHO har gjort - Review of evidence on health aspects of air pollution fra 2013. Den konkluderer med at nyere forskning har gitt økt støtte til at selv kortsiktig eksponering av fint svevestøv har effekt på både dødelighet og sykelighet. Dette er basert på flere internasjonale studier i storbyer som viser at betydelig eksponering av svevestøv fra utslipp fra forbrenningsmotorer, selv av kort varighet (alt fra mindre enn en time til et par timer), fører til umiddelbare fysiologiske endringer.
Det samme tas opp i rapporten Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge fra 2007 som peker på at svært kortvarige endringer (timer) i konsentrasjonsnivåene av svevestøv kan ha stor betydning for helse. Det er funnet at innleggelser for hjerteinfarkt var assosiert med svevestøvsnivå fra samme dag. Andre funn viser at økt opphold i trafikken kunne knyttes til økt risiko for hjerteinfarkt bare én time etter. Rapporten påpeker imidlertid at antall studier i Norge er begrenset. Dette må vi gjøre noe med, og jeg håper helseministeren vil være enig. Bilistene kjører til jobb på eget ansvar, men de bør ha rett på mer kunnskap om helseeffektene når de gjør sine valg.
