hits

mai 2015

Hva med bilistene selv?



Det har heldigvis blitt mer oppmerksomhet om lokal helseskadelig luftforurensning i Oslo og andre byer de siste mnedene. Fokus har naturlig nok vrt p hvordan dette rammer barn og alle som bor og jobber i indre by og i nrheten av trafikkrer. Det som sjelden tas opp er at den gruppa som utsettes for mest konsentrert forurensning er bilistene og sjfrene selv. Mange sitter i saktegende ker f eks en times tid pr dag, ofte til og med i eksostunge tunneler. Eller i lange ker i pinseutfart og -innfart n i helga. Hvis bilistene hadde ftt vite mer om hva dette kan bety for helsa, tror jeg mange ogs ville vre mer positive til sterkere miljtiltak.

Problemet er at nr jeg har prvd sjekke om det fins studier og underskelser av dette, s fins det svrt lite som er konkret og av nyere dato. Jeg ble overrasket over at ikke noen som jobber med folkehelse har gtt mer inn i det. For bilistene er mange folk og de sitter daglig midt i den verste konsentrasjonen av helseskadelig nitrogendioksyd NO2 og svevestv PM. Vi trenger vite mer s folk kan ta dette med i vurderingen nr de skal tenke over om de skal reise kollektivt eller sykle isteden. Derfor tar jeg opp med helseministeren i Stortinget p onsdag om han er enig i behovet for mer kunnskap ? og vil sette i gang underskelser.

En som har sett p dette tidligere er forskningsleder Ronny Klbo ved Transportkonomisk institutt. Han lagde i 1996 en oversikt over hvor mange som oppholder seg n time eller mer i rushtidstrafikken hver dag i Oslo og Akershus, og slo fast at dette gjaldt en stor andel av befolkningen. Bilistene utsettes da for hyere forurensningsniver enn det normalt er ved boligen, ettersom strstedelen av forurensningen stammer fra trafikken. Det samme gjelder selvsagt yrkessjfrer. Klbo konkluderte da, basert p helt enkle sammenstillinger, at mange trafikantgrupper kunne f de strste forurensningsdosene nr de er p vei til og fra jobb, til tross for kortere tid i trafikken.

Iflge han er det gjort svrt lite forskning rundt mling av forurensning inne i bil og mulige helseeffekter. Mye av forskningen hittil er som nevnt konsentrert om forholdene ved bolig hvor vi oppholder oss mest. Forurensningsnivet inne i bilen er ikke bare avhengig av type bil og ventilasjonsanlegg, men ogs type bytrafikk, topografiske og klimatiske forhold. Iflge Klbo vil antagelig enkelte strekninger (tunneler under ugunstige forhold), skjringer kombinert med oppoverbakker etc. vre spesielt utsatte. I sentrale bystrk kan dessuten opphopninger foran kryss etc. gi lokalt sterkt forhyede niver. Byer med ugunstige topologiske forhold (Oslo, Drammen, Bergen) vil dessuten oppleve hyere forurensingsniver under inversjoner - nr det er kaldest nede ved bakken, slik at det legges lokk p forurensningen.

Det finnes ogs en omfattende gjennomgang av helseeffekter av luftforurensning som WHO har gjort - Review of evidence on health aspects of air pollution fra 2013. Den konkluderer med at nyere forskning har gitt kt sttte til at selv kortsiktig eksponering av fint svevestv har effekt p bde ddelighet og sykelighet. Dette er basert p flere internasjonale studier i storbyer som viser at betydelig eksponering av svevestv fra utslipp fra forbrenningsmotorer, selv av kort varighet (alt fra mindre enn en time til et par timer), frer til umiddelbare fysiologiske endringer.

Det samme tas opp i rapporten Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge fra 2007 som peker p at svrt kortvarige endringer (timer) i konsentrasjonsnivene av svevestv kan ha stor betydning for helse. Det er funnet at innleggelser for hjerteinfarkt var assosiert med svevestvsniv fra samme dag. Andre funn viser at kt opphold i trafikken kunne knyttes til kt risiko for hjerteinfarkt bare n time etter. Rapporten ppeker imidlertid at antall studier i Norge er begrenset. Dette m vi gjre noe med, og jeg hper helseministeren vil vre enig. Bilistene kjrer til jobb p eget ansvar, men de br ha rett p mer kunnskap om helseeffektene nr de gjr sine valg.

Hipp, hipp hurra for 17. mai!



Tidlig i formiddag mtte jeg et jublende fr 17.mai-tog for barnehagene p Furuset. De aller fleste barna der har bakgrunn fra andre land, men alle viftet med flagg og ropte p klingende godt norsk Hurra for 17.mai!. Jeg er sikker p at det betyr mye for at de fler seg norske og blir glad i landet vrt. For det som gjr nasjonaldagen i Norge spesiell og forteller mye om hva slags samfunn vi vil vre ? er at vr nasjonaldag ikke markeres ved militrparader o l som i land der mange av familiene deres kommer fra ? men at det er frst og fremst barnas dag.

Norge bygges hver dag av alt det gode som gjres i barnehagene, p skolene, i fritidsklubbene, i borettslagene og bomiljene, i idrettslag og kulturliv for se hverandre og leve sammen. I skolegrdene og p fotballbanene, i klubbene og p lekeplassen hrer jeg mer og mer at barna leker sammen p naturlig norsk stkantdialekt, uansett hudfarge. Daerevinnasjon vi med? som det heter i sangen,og kan vre like norske samme hva slags bakgrunn vi har. Da vil barnaf like muligheter ? enten de vil bli leger og forskere eller snekkere og T-banefrereeller politi eller brannmann.

Mange dyktige lrerne har skt seg til Groruddalen, fordi de har lyst p vre med p bygge det nye Norge, og tror jeg ? beviseat vi kan f gode skoler i et omrde der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. Det samme gjr alle de som jobber ibarnehagene der vi hartjue timer gratis pr uke for fire- og femringer - for at alle skal ha rd til vre der og lre norsk gjennom lek fr skolestart. Disse lrerne og rektorene og frskolelrerne og assistentene og alle som str p i barnehagene, p skolene, i fritidsklubbene og frivillige organisasjoner er blant vr tids viktigste nasjonsbyggere. De fortjener et stort hurra p 17. mai!

Men lrerne og skolene og barnehagene og idrettslagene er helt avhengige avnting ? at foreldrene stiller opp. En klasse hvor foreldrene ikke engasjerer seg og deltar p foreldremter og flger opp barna i skolehverdagen, fr mye lettere problemer. Heldigvis er detstadig flere foreldre og familier som tar ansvar og stiller opp p foreldremter og i idrettslag. Men det er all grunn til hpe at flere lar seg inspirere av fellesskapet p nasjonaldagen og bidrar med sitt framover.

I vre lokalmiljer i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til bety mer og mer. Det er den strste felles festdagen alle gleder seg til - gr i tog p forhnd med barnehagen, vkner til de feiende flotte musikkorpsene, ser p eller gr i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne p lokale 17.mai-feiringeri skolegrden. S hipp, hipp, hipp hurra for 17. mai!