hits

april 2016

250 skytinger i Gteborg, under 10 i Oslo - ingen selvflge



I de siste tre-fire rene har det vrt 250 skyte-episoder og 20 gjengrelaterte drap i Gteborg mot henholdsvis under ti skytinger og tre slike drap i Oslo. Fra noen utsatte boomrder i Gteborg har det reist over 130 fremmedkrigere til Syria mens antallet fra Groruddalen med rundt 140000 innbyggere trolig kan telles p n hnd.   

Vi snakker om jevnstore byer med mange av de samme utfordringene, s vi m ikke sl oss til ro og tro at dette kommer av seg selv. Det skjer mye urovekkende under overflaten ogs i Oslo. I fjor avverget politiet i Oslo 19 meget alvorlige kriminelle operasjoner, herunder 6 planlagte drap. Flere ble stoppet under utfring med meget skremmende metoder, som kan mle seg med TV-seriene. 60 gjengmedlemmer ble pgrepet i fjor og 38 skytevpen og 3,5 kg sprengstoff ble beslaglagt.

Det krever hardt og grundig arbeid hver eneste dag fra et dyktig politi og alle som driver med forebygging for at den trygge byen skal forsvares. De pne grensene i Europa og den store migrasjonen frer med seg at det dukker opp stadig nye kriminelle bander med store nettverk i flere land. Disse kan rivalisere med hervrende gjenger om f eks narkotikamarkeder med tilhrende fare for volds- og hevnspiraler dem imellom. Eller de kan samarbeide og tilfre lokale gjenger ny kriminell kapasitet innen import av ulovlige vpen, narkotikasmugling, torpedovirksomhet, beskyttelsespenger, nye ransmetoder og mye mer.

S politiet har flere mer profesjonelle og farlige bander flge med p enn tidligere, og det er grunn til bekymre seg for deres mulighet til holde tritt framover. De kende utfordringene burde tilsi at antallet politifolk som jobber mot organisert kriminalitet i Oslo skulle ke, men det har heller sunket noe i de senere rene. Vi som er opptatt av trygghet i hovedstaden kan ikke godta at politiet daglig m velge bort ressurskrevende forebyggende operasjoner, som det senere kan vise seg at vi absolutt ikke skulle vrt foruten.

Vi m ogs bli flinkere til se trusselen fra organisert kriminalitet og terrorfare i sammenheng, slik erfaringen fra Gteborg viser. Europol har pekt p det samme i en rapport nylig som viser at tti prosent av fremmedkrigerne har kriminelt rulleblad. Det er viktig utvikle et tett samarbeid mellom PST og de som jobber med organisert kriminalitet i politiet. De har stor og relang innsikt i de farligste miljene. PST br opprette en egen enhet innenfor Oslo politidistrikt, slik at den daglige kontakten og lpende utvekslingen av informasjon blir bedre. Det vil ogs ke muligheten for gjre felles innsatser og trekke p hverandres ressurser.

Nr de kriminelle bandene blir mer profesjonelle ser vi en tendens til at de prver etablere seg innenfor legale bransjer som oppussing, restauranter, treningssentra, tatovering, bilvask og rengjring. Her kan de hvitvaske penger via lovlig virksomhet og ta mindre risikoer. Ogs penger til finansiere terrornettverk og reiser for fremmedkrigere kan hvitvaskes denne veien. Desto viktigere er det at kokrim og kokrim-teamene i politidistriktene bygges opp, s de kan bidra mer med sin kompetanse til de som jobber mot terror og gjengkriminelle.

I det hele tatt m vi passe p at det er nok fokus p organisert kriminalitet i styringen av politiet. I Politidirektoratets tildelingsbrev som fastsetter prioriteringene til politiet landet rundt, har innsats mot organisert kriminalitet dessverre blitt tatt ut som mlsetning i 2015 og 2016. l arbeidet med politireformen har det til n mest handlet om distriktsgrenser og lokalisering, og lite om innhold. Det har vrt sagt fint lite om hvordan organisert krim-enhetene i politidistriktene skal utvikles. N er det p tide sette fokus p hvordan Oslo og andre politidistrikt skal bygges opp for mte den alvorligste trusselen mot vrt samfunn organisert kriminalitet og terrornettverk. Til n har vi greidd forebygge lovlshet og parallellsamfunn, men vi har ikke rd til sove i timen.