hits

mars 2018

Kampen for frie liv m fres lokalt

Det er ikke nok diskutere sosial kontroll og resvold p nasjonale konferanser og seminarer eller i stortinget og regjeringen. Det er vel og bra. Men fr vi begynner ta det opp konkret i nrmiljene der dette fins, skjer det lite i praksis. Derfor kan Groruddalstingets fullsatte folkemte p Furuset sist onsdag bli et meget viktig veiskille. Mange bar fram sterke og gripende personlige vitnesbyrd i korte og gripende innlegg, som fikk trene til trille hos mange av oss som hrte p.

Jeg var spent p om folk ville mte opp og trre snakke om de vanskelige tingene. Men det gjorde de i full monn. Det var fint se s mange mennesker mte opp og vise stort engasjement og sttte til talerne som fortalte pent og modig om personlige erfaringer. Etter ha hrt vitnesbyrdene fra de unge guttene og jentene som bare vil ha rett til leve sine frie liv uten sosial kontroll og resvold, har vi bare n ting gjre: Stille opp for dem og stoppe alle represaliene de utsettes for. De kan vre mangeartede, men her vil jeg srlig ta opp tre typer represalier vi m bekjempe:

 

1. At gutter og jenter sls og utsettes for grov fysisk og psykisk vold fordi de ikke innordner seg sosial kontroll.

Stovner politistasjon har sltt alarm og sagt at de bare fram til august i fjor behandlet 70 slike saker, og at alle disse er knyttet til at gutter og jenter nektes leve livet sitt slik andre jevnaldrende kan (Dagbladet 7/10-2017). Politiet tror de s vidt har skrapet bort overflaten i antall saker som handler om re, hevn og vold, og dessverre kommer det stadig opplysninger om at en del av de som har bakgrunn i land hvor det er lov sl barn, fortsetter med det her i landet.

Derfor m det i foreldremter og foreldresamtaler i skole og barnehage og ved alle mtepunkter med familiene i Groruddalen og andre steder systematisk tas opp at sl sine barn og unge er strengt forbudt etter norsk lov. Vi trenger ogs en bred opplysningskampanje om opplysnings-, melde- og avvergingsplikten for gjre alle godt kjent med at hver og en av oss har plikt til melde fra nr vi har begrunnet mistanke om at slikt skjer - og at det ikke melde fra faktisk er straffbart.

 

2. At gutter og jenter utsettes for mange typer langvarig psykisk press og sterke forventninger om inng arrangerte ekteskap.

Selv hyt utdannede unge i de berrte miljene forteller at de ikke ser noen annen utvei enn arrangert ekteskap nr de vet at konsekvensen av si nei i praksis vil bety slutt p all kontakt med sine nrmeste. Det vil si totalt brudd med familien, ingen mulighet til beske omrdene familien kommer fra, avkall p all arv og eiendom, og at de fr skylda for at familien mister sin re i klanen, storfamilien eller kasten. I noen tilfeller kan presset vre mer konkret og direkte som at moren eller andre i familien vil sultestreike, eller endog ta sitt liv, hvis gutten eller jenta ikke fyer seg.

De aller fleste vet at tvangsekteskap med trusler, vold og bortfringer er strengt forbudt, men langt frre vet at det ogs gjelder arrangerte ekteskap nr sterke forventninger, tradisjoner og psykiske mekanismer gjr at det ikke er reell frivillighet. Derfor trenger vi en tilfyelse til lovparagrafen om tvangsekteskap der ordene utilbrlig press bare str i en oppramsing. Det br utdypes og klargjres at lovforbudet slr inn nr den reelle frivilligheten begrenses, uansett hvordan det skjer. Dette vil gi de som jobber med disse sakene i politi og rettsvesen et mer presist og entydig redskap. For de som frykter denne typen arrangerte ekteskap kan det ogs vre til god hjelp finne noe forstelig og klart sttte seg til i loven, og det vil i det hele tatt vre viktig for gi bedre opplysning til folk som trenger bli kjent med dette.

Det m ogs gjres klart at det kreve skalte rbarhetsattester og uskyldighetskontroller av kvinner fr inngelse av ekteskap er meget krenkende, og loven m gi dem beskyttelse mot dette, uansett hvem som utfrer det. Dette er en middelaldersk ukultur som er en viktig del av det regimet jenter underlegges nr det forberedes arrangerte ekteskap uten reell frivillighet. Helseministeren har sagt at offentlig helsepersonell ikke skal drive med det, men det kan dessverre vre mange andre mter det skjer p.

 

3. At religise ekteskap brukes som redskap for sosial kontroll og mannens dominans over kvinnen, og at de ikke flger norsk lov.

Nr kvinner fr skilsmisse etter norske lover fr de likevel ofte problemer med at de religise ekteskapene, inngtt i moskeer og enkelte andre trossamfunn i inn- og utland, ikke blir opphevet fordi mannen ikke godtar det. Det er pvist i en rekke artikler av de skamlse jentene og i reportasjer i media hvordan mannen bare kan nekte - og til og med gifte seg med flere andre uten mtte godta skilsmisse fra den kvinnen han har vrt gift med. Han kan ogs inng religise ekteskap med mindrerige som en slags forberedelse til arrangerte ekteskap og tvangsekteskap med dem senere.

Vi vet ogs at en god del lever i forhold basert p bare slike religise eller utenomrettslige ekteskap. De kan vre basert p sharialover, og for komme ut av det m kvinnen prve skaffe penger for betale tilbake store belp i medgifte, eller reise til en shariadomstol i utlandet - noe de sjelden gjr i redsel for bli utsatt for fare. I Oslo er det kjent at enkelte mosker, som den bosniske moskeen og Rabita-moskeen, gir kvinnen religis skilsmisse straks hun har ftt det etter norsk lov, mens andre ikke er behjelpelige. Det br fortsatt vre slik at mosker og andre trossamfunn kan ha religise seremonier nr ekteskap inngs, men i sine regelverk m det heretter kreves at de alle sammen flger norsk lov, og ikke sharialover eller annet.