hits

mars 2015

Gteborg br vre en vekker



P onsdag ble vi sjokkert av et grusomt gjengoppgjr i en av Gteborgs drabantbyer med to drepte og 10-15 alvorlig skadde. Kunne det skjedd her i Oslo? Nei, jeg tror ikke det, men det er avhengig av at vi setter mye inn p forebygge det. P Furuset i 2006 skjedde det ti skyteepisoder i lpet av noen f mneder. Da hadde man i for mange r gjort altfor lite for stanse utviklingen av tunge gjengmiljer som B-gjengen, Youngs guns/A-gjengen, Furuset Bad Boys, m fl. De opererte bde i nrmiljet og i hele Oslo, p Romerike og i stlandsomrdet. Undertegnede reiste derfor i mai 2006 en debatt p Stortinget om hvorfor samfunnet bare reagerte kraftig nr det ble skutt p Aker Brygge samme ret - men ikke s lenge detholdt segi drabantbyene.

Endelig kom det igang en stor innsats som bde var forebyggende og politioperativ. Politiet startet et gjengprosjekt som fikk midler til flge gjengene dgnet rundt. De har hvert r hindret mange alvorlige episoder fr de har skjedd. De har beslaglagt mange titalls skytevpen og dyre biler og verdier som gjengmedlemmer ikke har kunnet redegjre for at er skaffet p lovlig vis. Politiet har langt p vei kledd av gjengene og gjort det mye mindre stas vre i gjeng.

Samtidig er det viktig at ungdommen fr andre forbilder og ml enn vre kriminell gjengmedlem med gullkjede. Furuset idrettslag har sammen med bydelen startet Alnaskolen som siden 2009 har utdannet 30-50 nye unge ledere hvert r som tar ansvar i foreninger og tiltak i nrmiljet - og er de nye forbildene. Groruddals-satsingen har sammen med borettslagene rustet opp og forandret uteomrdene til bli attraktive og fulle av lekeutstyr, treningsparker og andre aktiviteter. Ogs moskeene, kirken og frivillighetssentralen gjr sin del av jobben og organiserer f eks natteravner.

Jeg tr si at befolkningen n har tatt Furuset tilbake og gjort det til et trivelig bomilj, og at de kriminelle gjengene er mye mindre tilstede. Men det er ingen grunn til hvile p laurbrene. Vi m gjre mer for hindre at mange gutter dropper ut fra videregende og blir stende og henge p senteret eller andre steder - hvor de fort kan bli rekruttert av eldre gjengmedlemmer som mer eller mindre er gtt under jorda. Det er nettopp dette som er hovedproblemet i Gteborg -mange unge som faller helt utenfor.

Nr politiet stort sett har holdt gjengene i sjakk i noen r, kan det lett skje at de mer og mer prioriterer andre ting. Men det kan vre en alvorlig feilprioritering - fordi hvis gjengene frst fr utvikle seg friere i en periode kan skadene bli store - og jobben etterp mye strre. S for unng at Gteborg kommer til Oslo, m politiet fortsette vre tett p gjengene, enten de fins p Furuset eller andre steder. Vi p Stortinget og regjeringen m srge for at politiet fr ressurser til spaning og oppflging dgnet rundt. Noe av dette har dessverre vrt trappet ned de siste rene. N m Gteborgbli en vekker, s vi ikke sover i timen, slik tilfellet var fr 2006.

Mangedoblet respekt for Petter



Er du en av oss som fulgte intenst med p femmila i Kollen og andre steder fr 2007 da lperne startet hver for seg - og vi jublet og stnnet over passeringstider og opp- og nedturer hele veien? Det var alltid noen som startet for hardt og "fikk det" og mtte veggen etter 40 km. Alltid noen som holdt overraskende godt og tynet seg selv over alle grenser. Masse hente bare p de siste fem kilometrene. Ingen femmil var den andre lik. FrDet internasjonale skiforbundet pnsket ut fellesstart - og ni av ti femmilerble drg kjedelige lurelpi klynge ivel to timer til en kortspurt helt p slutten.Til tider har femmils-sendingene p TV kunnet konkurrere med NRK's Hurtigruta i form av at det skjer lite underveis.

Enkeltstartga en mye mer spennende opplevelse med mange flere dramatiske hydepunkter enn fellesstart hvordet er lite se p fr det eret parminutter igjen. Sist s vi det i VM i Falun, da det dessuten p grunn av snvret var umulig selv for Johan Olsson tenke p g ifra. N vil ogs lurelp-kongen selv, Petter Nordthug jr, sammen med Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjrgen, ha tilbake enkeltstart i Kollen for virkelig f prvd kreftene -ja, gjre femmila til den styrkeprven den br vre. Respekten min for Petter ble mangedoblet nr jeg leste dette. Han har i det hele tatt vist nye sider av seg selv den siste sesongen. Vi trenger typer som liker utfordre og lfte segvidere til inspirasjon for oss andre. NrNorthug vinner femmila med enkeltstart blir han endelig og ubestridt den store Skikongen. N m Det internasjonale skiforbundet lytte la oss f den ordentlige femmila tilbake s snart som mulig!

AMAL ADEN-SAKEN: KUNNSKAPSMINISTEREN M RYDDE OPP

Samfunnsdebattanten Amal Aden forteller at hun er en av bareto homofile og lesbiske muslimer i Norge som tr og vil vre pne, og at hun nrmest daglig fr trusler fra de som vil begrense hennes ytringsfrihet. Hun viser stort mot ved trosse truslene og fortsette si sin mening. Dette br det norske samfunnet, som har ytringsfrihet som en grunnleggende verdi, sette stor pris p og gi Amal Aden all mulig sttte for.

Desto mer alvorlig blir det nr hun forteller at skoleledere har avlyst foredrag fordi hun er for "kontroversiell". De synspunktene Amal Aden har p likestilling, integrering, toleranse og seksuell legning, er i trd med grunnleggende verdier i Norge - og kan p ingen mte defineres som for kontroversielle til snakkes om i skolen. Tvert imot vil det p skoler hvor hennes synspunkter mtte oppfattes som provoserende av enkelte, vre stort behov for ta opp disse temaene. Det erviktig og grunnleggende for at alle elever i den norske skolen skalforsthva ytringsfrihet og toleranse handler om.

Dette mener jeg Kunnskapsministeren m rydde opp i s snart som mulig. Derforhar jeg i dag sendt han flgende sprsmlfra Stortinget:

Amal Aden opplyste til VG 7. mars at en gruppe skoleledere har avlyst en skoleturn hun skulle gjennomfrt i vr. P et mte Arbeiderpartiet hadde nylig om integrering fortalte Aden ogs at flere foredrag om likestilling p Osloskoler var blitt avlyst fordi hun er for "kontroversiell". Det er viktig at skoleelever uansett religion og bakgrunn lrertoleranse og respekt. Hvordan vil kunnskapsministeren forsikre seg om at skolen gir rom for foredragsholdere med synspunkter som enkelte elever vil kunne reagere p?