hits

januar 2016

Byene ser rdt

I dag er det rdt varsel om hy lokal luftforurensning i Bergen, Lillestrm, Moss, Sarpsborg, Brum, Fredrikstad, Stavanger og Oslo. Srlig de med luftveisplager og hjertesykdommer rammes, men det gr ogs utover helsa til alle andre. VG slr opp farlig luft p frstesida og endelig begynner media og hele det politiske milj og bli opptatt av det. Jeg har prvd ta opp dette p Stortinget og ellers gjennom flere r. For overskridelser av grenseverdiene for den helseskadelige NO2-gassen er langt ifra noe nytt. I 2013 var det i gjennomsnitt 50 % overskridelse av rsgrenseverdiene i Oslo. I 2015 hadde vi rde varsler for NO2 i elleve av tolv mneder.

Det er p hy tid at vi fr den oppmerksomheten vi n opplever om dette. Det er i gang en slags budkonkurranse om komme med tiltak. Men de fleste tror det som trengs er akuttiltak p noen svrt f vinterdager da forurensningen er srlig hy. Alle verktyene samferdselsministeren pstr at kommunene har, handler om dette. Problemet er at vi har mange dager med rde varsler og mange mneder med overskridelser av gjennomsnittlige grenseverdier. Og selv om forurensningen p andre dager kan ligge rett under den rde streken, er dette ogs helsefarlig over tid.

S det vi trenger er frst og fremst permanente tiltak som kan f luftforurensningen stabilt ned over tid, slik at vi slipper krisepregede ad hoc-tiltak fra dag til dag. Det fremste tiltaket som brukes i byer Europa rundt, er permanente lavutslippssoner. De fins i rundt femti byer i Tyskland, hundre i Italia, femten i Nederland, seks i Sverige, fire i Danmark og i andre land som England, Tsjekkia, Portugal, m fl. Her er det enten ekstra betaling for kjretyer som forurenser mye, eller ogs forbud mot noen av dem. Senest i et brev til bykommunene av 22/12 2015 skriver Samferdselsdepartementet at de ikke har lovhjemmel til innfre dette. Det samme skriver de om miljdifferensierte avgifter i bompengeringene. De varsler heller ikke nr hjemlene kan bli klare.

Disse to permanente tiltakene som brukes mest i byer i Europa for f ned luftforurensningene p varig basis, samtidig som byenes samferdsel ikke kollapser - har norske byer alts ikke lov til innfre. Det er et kjempestort paradoks for miljnasjonen Norge. Fordi regjeringen p halvannet r ikke greidde legge fram noen forpliktende plan med disse og andre tiltak for komme under grenseverdiene, ble vi i oktober i fjor dmt av EFTA-domstolen. Riktignok bygde domstolen p tall fra 2012, men overskridelsene har fortsatt, og Norge ble dmt fordi den sittende regjeringen ikke kom med en god nok plan.

Hvordan kan Norge stelle seg slik? Det er nok bare innrmme at miljfokuset i Norge har vrt s ensidig rettet mot klimautslipp og CO2, at problemet med lokal luftforurensning er blitt undervurdert. Arbeidet mot globale og lokale utslipp burde gtt mye mer hnd i hnd fra starten av. Da ville det aldri kunne skjedd at man ensidig la til rette for salg av dieselbiler som jo har lave klimautslipp, men opptil tjuefem ganger hyere NO2-utslipp enn en bensinbil. Da ville man ikke latt hver bensinstasjon vre levende reklame for diesel som fortsatt er halvannen krone billigere enn bensin.

Nr vi i tillegg har en samferdselsminister som er mest opptatt av fraskrive seg ansvar og skylde p kommunene og den rdgrnne regjeringen, gjr ikke det situasjonen bedre. For ti mneder siden mtte Stortinget gi han direkte marsjordre om legge fram en lovhjemmel for lavutslippssoner. Likevel svarer han mned ut og mned inn at dette handler om s tung juss (Dagsavisen 15/1) at han ikke vet nr han blir ferdig. Men jussen er ikke tyngre enn at Europa ellers har lst det for lenge siden. Dessuten fikk Samferdselsdepartementet allerede i 2012 en ferdig lovhjemmel som til og med hadde vrt ute p lang hring. Den rdgrnne regjeringen burde rukket fremme denne selv, men det gir ikke Solvik-Olsen noen unnskyldning for somle i to og et halvt r til. Vi har n kopiert denne hjemmelen og fremmet den direkte p Stortinget for prve f opp farten. La oss hpe p tverrpolitisk enighet om vise handlekraft i denne bokstavelig talt livsviktige saken for mange mennesker.