hits

Blogg

Supre Tour de France-sendinger - bare n ting:



Vi koser oss glugg i hjel med TV2's sendinger fra Tour de France. Treklveret Johan Kaggestad, Dag Otto Lauritzen og Christian Paasche er fulle av smittende humr og innlevelse - og har fantastisk mye fortelle om lokal kultur, historie, geografi, og ikke minst om rytterne og sykkellagene. De har tilgang p de mest interessante intervjuobjekter og kjenner til stort og smtt av hva som rrer seg rundt Tour'en. De lager rett og slett rets TV-hydepunkt midt p sommeren. Stadig slippes det sm perler av noen lakoniske bemerkninger, som: Dag Otto: I dag er det motvind midt imot. Christian: Ja, det er problemet med motvind.

Disse gutta lager s bra TV at TV2 burde unne oss og dem bli litt mindre avbrutt av reklame. Srlig i de gode timene fr de kommer til siste fase av etappene, mens treklveret har veldig mye by p av hyggelig og interessant prating - blir de avbrutt av lange reklamepauser titt og ofte. Jeg har prvd flge med p det innimellom, og i de frste timene av sendingene virker det som reklameavbruddene kommer pluss-minus hvert tjuende minutt og varer inntil seks minutter. Det blir ganske mange gjentakelser av til dels ptrengende reklamesnutter i lpet av en Tour de France-etappe.

Det gr jo an finne p andre ting imenssom g p do, ta armbyninger, hente mat, lage kaffe, osv. Men vi har ikke behov for dette hvert tjuende minutt. I fotballkamper er det bedre - for der kommer reklamen i pausen, og andre aktiviteter kan legges til den. S kjre TV2: Dere har flotte Tour de France-sendinger, men kan vi ikke f kose oss med dem i litt mer sammenhengende fred og ro? Kanskje kunne reklamen samles noe mer i sjeldnere og lengre blokker, s vi kan planlegge pausene for ndvendige og undvendige rend som under en fotballkamp. Det trenger ikke bety mindre reklameinntekter.Mange ser p de supre Tour de France- sendingene, og flere kan det bli. Det handler bare om gjre dem enda mer supre og seervennlige.

Hva med bilistene selv?



Det har heldigvis blitt mer oppmerksomhet om lokal helseskadelig luftforurensning i Oslo og andre byer de siste mnedene. Fokus har naturlig nok vrt p hvordan dette rammer barn og alle som bor og jobber i indre by og i nrheten av trafikkrer. Det som sjelden tas opp er at den gruppa som utsettes for mest konsentrert forurensning er bilistene og sjfrene selv. Mange sitter i saktegende ker f eks en times tid pr dag, ofte til og med i eksostunge tunneler. Eller i lange ker i pinseutfart og -innfart n i helga. Hvis bilistene hadde ftt vite mer om hva dette kan bety for helsa, tror jeg mange ogs ville vre mer positive til sterkere miljtiltak.

Problemet er at nr jeg har prvd sjekke om det fins studier og underskelser av dette, s fins det svrt lite som er konkret og av nyere dato. Jeg ble overrasket over at ikke noen som jobber med folkehelse har gtt mer inn i det. For bilistene er mange folk og de sitter daglig midt i den verste konsentrasjonen av helseskadelig nitrogendioksyd NO2 og svevestv PM. Vi trenger vite mer s folk kan ta dette med i vurderingen nr de skal tenke over om de skal reise kollektivt eller sykle isteden. Derfor tar jeg opp med helseministeren i Stortinget p onsdag om han er enig i behovet for mer kunnskap ? og vil sette i gang underskelser.

En som har sett p dette tidligere er forskningsleder Ronny Klbo ved Transportkonomisk institutt. Han lagde i 1996 en oversikt over hvor mange som oppholder seg n time eller mer i rushtidstrafikken hver dag i Oslo og Akershus, og slo fast at dette gjaldt en stor andel av befolkningen. Bilistene utsettes da for hyere forurensningsniver enn det normalt er ved boligen, ettersom strstedelen av forurensningen stammer fra trafikken. Det samme gjelder selvsagt yrkessjfrer. Klbo konkluderte da, basert p helt enkle sammenstillinger, at mange trafikantgrupper kunne f de strste forurensningsdosene nr de er p vei til og fra jobb, til tross for kortere tid i trafikken.

Iflge han er det gjort svrt lite forskning rundt mling av forurensning inne i bil og mulige helseeffekter. Mye av forskningen hittil er som nevnt konsentrert om forholdene ved bolig hvor vi oppholder oss mest. Forurensningsnivet inne i bilen er ikke bare avhengig av type bil og ventilasjonsanlegg, men ogs type bytrafikk, topografiske og klimatiske forhold. Iflge Klbo vil antagelig enkelte strekninger (tunneler under ugunstige forhold), skjringer kombinert med oppoverbakker etc. vre spesielt utsatte. I sentrale bystrk kan dessuten opphopninger foran kryss etc. gi lokalt sterkt forhyede niver. Byer med ugunstige topologiske forhold (Oslo, Drammen, Bergen) vil dessuten oppleve hyere forurensingsniver under inversjoner - nr det er kaldest nede ved bakken, slik at det legges lokk p forurensningen.

Det finnes ogs en omfattende gjennomgang av helseeffekter av luftforurensning som WHO har gjort - Review of evidence on health aspects of air pollution fra 2013. Den konkluderer med at nyere forskning har gitt kt sttte til at selv kortsiktig eksponering av fint svevestv har effekt p bde ddelighet og sykelighet. Dette er basert p flere internasjonale studier i storbyer som viser at betydelig eksponering av svevestv fra utslipp fra forbrenningsmotorer, selv av kort varighet (alt fra mindre enn en time til et par timer), frer til umiddelbare fysiologiske endringer.

Det samme tas opp i rapporten Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge fra 2007 som peker p at svrt kortvarige endringer (timer) i konsentrasjonsnivene av svevestv kan ha stor betydning for helse. Det er funnet at innleggelser for hjerteinfarkt var assosiert med svevestvsniv fra samme dag. Andre funn viser at kt opphold i trafikken kunne knyttes til kt risiko for hjerteinfarkt bare n time etter. Rapporten ppeker imidlertid at antall studier i Norge er begrenset. Dette m vi gjre noe med, og jeg hper helseministeren vil vre enig. Bilistene kjrer til jobb p eget ansvar, men de br ha rett p mer kunnskap om helseeffektene nr de gjr sine valg.

Hipp, hipp hurra for 17. mai!



Tidlig i formiddag mtte jeg et jublende fr 17.mai-tog for barnehagene p Furuset. De aller fleste barna der har bakgrunn fra andre land, men alle viftet med flagg og ropte p klingende godt norsk Hurra for 17.mai!. Jeg er sikker p at det betyr mye for at de fler seg norske og blir glad i landet vrt. For det som gjr nasjonaldagen i Norge spesiell og forteller mye om hva slags samfunn vi vil vre ? er at vr nasjonaldag ikke markeres ved militrparader o l som i land der mange av familiene deres kommer fra ? men at det er frst og fremst barnas dag.

Norge bygges hver dag av alt det gode som gjres i barnehagene, p skolene, i fritidsklubbene, i borettslagene og bomiljene, i idrettslag og kulturliv for se hverandre og leve sammen. I skolegrdene og p fotballbanene, i klubbene og p lekeplassen hrer jeg mer og mer at barna leker sammen p naturlig norsk stkantdialekt, uansett hudfarge. Daerevinnasjon vi med? som det heter i sangen,og kan vre like norske samme hva slags bakgrunn vi har. Da vil barnaf like muligheter ? enten de vil bli leger og forskere eller snekkere og T-banefrereeller politi eller brannmann.

Mange dyktige lrerne har skt seg til Groruddalen, fordi de har lyst p vre med p bygge det nye Norge, og tror jeg ? beviseat vi kan f gode skoler i et omrde der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. Det samme gjr alle de som jobber ibarnehagene der vi hartjue timer gratis pr uke for fire- og femringer - for at alle skal ha rd til vre der og lre norsk gjennom lek fr skolestart. Disse lrerne og rektorene og frskolelrerne og assistentene og alle som str p i barnehagene, p skolene, i fritidsklubbene og frivillige organisasjoner er blant vr tids viktigste nasjonsbyggere. De fortjener et stort hurra p 17. mai!

Men lrerne og skolene og barnehagene og idrettslagene er helt avhengige avnting ? at foreldrene stiller opp. En klasse hvor foreldrene ikke engasjerer seg og deltar p foreldremter og flger opp barna i skolehverdagen, fr mye lettere problemer. Heldigvis er detstadig flere foreldre og familier som tar ansvar og stiller opp p foreldremter og i idrettslag. Men det er all grunn til hpe at flere lar seg inspirere av fellesskapet p nasjonaldagen og bidrar med sitt framover.

I vre lokalmiljer i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til bety mer og mer. Det er den strste felles festdagen alle gleder seg til - gr i tog p forhnd med barnehagen, vkner til de feiende flotte musikkorpsene, ser p eller gr i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne p lokale 17.mai-feiringeri skolegrden. S hipp, hipp, hipp hurra for 17. mai!

Historisk lft for Oslo sentrum?





De mest bombastiske uttalelsene om at prosjektet blir for stort og massivt, at vi m la flere departementer vre der de er idag ol - har blitt mest omtalt etter at de sju forslagene til nytt regjeringskvartal er presentert. Men forslagene inneholder mange gode ider og elementer som br tas videre. De viser hvorden nye regjeringskvartalet handler om bygge mye av bykjernen p nytt, og alt annet vil bli pvirket. Det kan bli et stort positivt lft forhovedstaden om vi velger riktig.
Vi str overfor det viktigste byggeprosjektet i hovedstaden i vr generasjon som vil f stor historisk betydning. Jeg mener at vi folkevalgte m engasjere oss, og derfor har jeg bedt om en interpellasjonsdebatt om dette i Stortinget som kommer opp i lpet av de frste ukene. Den lyder:

"Planene for nye Regjeringskvartalet er meget viktige for hovedstaden og hele nasjonen, og beslutningene som tas m ses i et hundrersperspektiv. I idfase-prosjektet er det lagt fram sju forskjellige forslag som tydelig-gjr hvilke veivalg som m gjres fram til en statlig reguleringsplan skal vedtas i 2016. Det gjelder om byggevolumet blir for massivt i forhold til tomtearealet, om kvartalet skal ha dominerende signalbygg eller integreres i nvrende bybilde, om god sikkerhet lar seg kombinere med folkeliv og et attraktivt bymilj, hvor stor vekt man skal legge p parkanlegg og andre attraksjoner, hvordan fremkommelighet for kollektivtrafikk og ndvendig transport kan kombineres med g- og sykkelgater, osv. Prosjektet skal pg i mange r framover og det blir viktig med en bred tverrpolitisk forankring. Hvordan vil statsrden involvere Stortinget i de veivalgene som skal gjres fram til Regjeringen vedtar en statlig reguleringsplan?"

Etter ha brukt god tid p utstillingen selv, vil jeg anbefale alle ta en turog se pde 7 id-forslagene som er stilt ut i paviljongen ved Hyblokka. Den gir en god oversikt over alternativene og veivalgene - bl a mellom bygge i jevn ca ni etasjes hyde med offentlige parker p takene - eller bygge noen hye originale signalbygg som "fjellet" nedenfor ogs her med parkanlegg. Ovenfor og nedenfor ser du noen bilder fra utstillingen som illustrererer et par av ytterpunktene.







Gteborg br vre en vekker



P onsdag ble vi sjokkert av et grusomt gjengoppgjr i en av Gteborgs drabantbyer med to drepte og 10-15 alvorlig skadde. Kunne det skjedd her i Oslo? Nei, jeg tror ikke det, men det er avhengig av at vi setter mye inn p forebygge det. P Furuset i 2006 skjedde det ti skyteepisoder i lpet av noen f mneder. Da hadde man i for mange r gjort altfor lite for stanse utviklingen av tunge gjengmiljer som B-gjengen, Youngs guns/A-gjengen, Furuset Bad Boys, m fl. De opererte bde i nrmiljet og i hele Oslo, p Romerike og i stlandsomrdet. Undertegnede reiste derfor i mai 2006 en debatt p Stortinget om hvorfor samfunnet bare reagerte kraftig nr det ble skutt p Aker Brygge samme ret - men ikke s lenge detholdt segi drabantbyene.

Endelig kom det igang en stor innsats som bde var forebyggende og politioperativ. Politiet startet et gjengprosjekt som fikk midler til flge gjengene dgnet rundt. De har hvert r hindret mange alvorlige episoder fr de har skjedd. De har beslaglagt mange titalls skytevpen og dyre biler og verdier som gjengmedlemmer ikke har kunnet redegjre for at er skaffet p lovlig vis. Politiet har langt p vei kledd av gjengene og gjort det mye mindre stas vre i gjeng.

Samtidig er det viktig at ungdommen fr andre forbilder og ml enn vre kriminell gjengmedlem med gullkjede. Furuset idrettslag har sammen med bydelen startet Alnaskolen som siden 2009 har utdannet 30-50 nye unge ledere hvert r som tar ansvar i foreninger og tiltak i nrmiljet - og er de nye forbildene. Groruddals-satsingen har sammen med borettslagene rustet opp og forandret uteomrdene til bli attraktive og fulle av lekeutstyr, treningsparker og andre aktiviteter. Ogs moskeene, kirken og frivillighetssentralen gjr sin del av jobben og organiserer f eks natteravner.

Jeg tr si at befolkningen n har tatt Furuset tilbake og gjort det til et trivelig bomilj, og at de kriminelle gjengene er mye mindre tilstede. Men det er ingen grunn til hvile p laurbrene. Vi m gjre mer for hindre at mange gutter dropper ut fra videregende og blir stende og henge p senteret eller andre steder - hvor de fort kan bli rekruttert av eldre gjengmedlemmer som mer eller mindre er gtt under jorda. Det er nettopp dette som er hovedproblemet i Gteborg -mange unge som faller helt utenfor.

Nr politiet stort sett har holdt gjengene i sjakk i noen r, kan det lett skje at de mer og mer prioriterer andre ting. Men det kan vre en alvorlig feilprioritering - fordi hvis gjengene frst fr utvikle seg friere i en periode kan skadene bli store - og jobben etterp mye strre. S for unng at Gteborg kommer til Oslo, m politiet fortsette vre tett p gjengene, enten de fins p Furuset eller andre steder. Vi p Stortinget og regjeringen m srge for at politiet fr ressurser til spaning og oppflging dgnet rundt. Noe av dette har dessverre vrt trappet ned de siste rene. N m Gteborgbli en vekker, s vi ikke sover i timen, slik tilfellet var fr 2006.

Mangedoblet respekt for Petter



Er du en av oss som fulgte intenst med p femmila i Kollen og andre steder fr 2007 da lperne startet hver for seg - og vi jublet og stnnet over passeringstider og opp- og nedturer hele veien? Det var alltid noen som startet for hardt og "fikk det" og mtte veggen etter 40 km. Alltid noen som holdt overraskende godt og tynet seg selv over alle grenser. Masse hente bare p de siste fem kilometrene. Ingen femmil var den andre lik. FrDet internasjonale skiforbundet pnsket ut fellesstart - og ni av ti femmilerble drg kjedelige lurelpi klynge ivel to timer til en kortspurt helt p slutten.Til tider har femmils-sendingene p TV kunnet konkurrere med NRK's Hurtigruta i form av at det skjer lite underveis.

Enkeltstartga en mye mer spennende opplevelse med mange flere dramatiske hydepunkter enn fellesstart hvordet er lite se p fr det eret parminutter igjen. Sist s vi det i VM i Falun, da det dessuten p grunn av snvret var umulig selv for Johan Olsson tenke p g ifra. N vil ogs lurelp-kongen selv, Petter Nordthug jr, sammen med Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjrgen, ha tilbake enkeltstart i Kollen for virkelig f prvd kreftene -ja, gjre femmila til den styrkeprven den br vre. Respekten min for Petter ble mangedoblet nr jeg leste dette. Han har i det hele tatt vist nye sider av seg selv den siste sesongen. Vi trenger typer som liker utfordre og lfte segvidere til inspirasjon for oss andre. NrNorthug vinner femmila med enkeltstart blir han endelig og ubestridt den store Skikongen. N m Det internasjonale skiforbundet lytte la oss f den ordentlige femmila tilbake s snart som mulig!

AMAL ADEN-SAKEN: KUNNSKAPSMINISTEREN M RYDDE OPP

Samfunnsdebattanten Amal Aden forteller at hun er en av bareto homofile og lesbiske muslimer i Norge som tr og vil vre pne, og at hun nrmest daglig fr trusler fra de som vil begrense hennes ytringsfrihet. Hun viser stort mot ved trosse truslene og fortsette si sin mening. Dette br det norske samfunnet, som har ytringsfrihet som en grunnleggende verdi, sette stor pris p og gi Amal Aden all mulig sttte for.

Desto mer alvorlig blir det nr hun forteller at skoleledere har avlyst foredrag fordi hun er for "kontroversiell". De synspunktene Amal Aden har p likestilling, integrering, toleranse og seksuell legning, er i trd med grunnleggende verdier i Norge - og kan p ingen mte defineres som for kontroversielle til snakkes om i skolen. Tvert imot vil det p skoler hvor hennes synspunkter mtte oppfattes som provoserende av enkelte, vre stort behov for ta opp disse temaene. Det erviktig og grunnleggende for at alle elever i den norske skolen skalforsthva ytringsfrihet og toleranse handler om.

Dette mener jeg Kunnskapsministeren m rydde opp i s snart som mulig. Derforhar jeg i dag sendt han flgende sprsmlfra Stortinget:

Amal Aden opplyste til VG 7. mars at en gruppe skoleledere har avlyst en skoleturn hun skulle gjennomfrt i vr. P et mte Arbeiderpartiet hadde nylig om integrering fortalte Aden ogs at flere foredrag om likestilling p Osloskoler var blitt avlyst fordi hun er for "kontroversiell". Det er viktig at skoleelever uansett religion og bakgrunn lrertoleranse og respekt. Hvordan vil kunnskapsministeren forsikre seg om at skolen gir rom for foredragsholdere med synspunkter som enkelte elever vil kunne reagere p?

TRE DAGER P SE AT HUN BLE KNIVDREPT


Meta verli ved spilleautomat p Furuset


Vg har hatt en meget god ogengasjerende artikkelserie de siste dagene om ulste drap. Senest idag leste vi om den den gang 14 r gamle Salomeh i Bergen som opplevde et grusomt drap p moren sin i 1994, og som ennslitermed at gjerningsmannen ikke er tatt. Hun er skuffet over at politiethar vrt passive etter at han som frst ble dmt, ble frikjent i 1997. Men det blir aldri for sent. For ifjor endret vi loven p Stortinget slik at drap begtt etter 1. juli 1989 aldri blir foreldet. Det vil si at politiet kanta opp igjen etterforskningen i en drapssak, uansett hvor mange r det er gtt - nr de fr nye tips og opplysninger eller annet somkan gi grunnlag for det.

Det er ikke utenkelig at det gr en del mennesker der ute og vet ting om de 32 drapene VG tar opp. Kanskje har noen sagt noe eller rpet noe lenge etterp. Kanskje var det noe som gjorde det veldig vanskelig eller truende snakke den gangen. Kanskje har man ikke orket tanken p vitne og komme i en utsatt situasjon overfor farlige miljer.Kanskje har man senere sett noen sammenhenger eller gjort nye funn.Det skjulte er sjelden skjult for bestandig. Gjerningsmenn snakker ofteen eller annen gang med noen.Kripos er n iferd med starte opp et ColdCase-prosjekt, og da vil alle slike ting som dukker opp, kunnevre gull verdt.

I mitt nrmilj p Furuset i Groruddalen i Oslo skjedde det et drap 6. april 2006 som vi enn snakker om, og ikke kan sl oss til ro med at er uoppklart. Meta verli var en stille og rolig 75-ring som bodde alene i en blokkleileighet i Hybrtenveien. Hun var godt kjent, srlig blant de eldre i omrdet, fordi hun ofte haltetrundt med rullatoren sin p Furuset senter og ellers, uten has mye kontakt med andre.Det folk merket seg og snakket om var at hun spilteen god delp spilleautomatene, og haddeusedvanlig spillerlykke. Sjefen for en restaurant p senteret fortalte at hun hadde fast plass hos han - at hun alltid var rolig og behagelig - men dyktig til f myntene til klirre.

Den dagen hun ble drept hadde Meta vunnet mye penger p spilleautomatene og stappet dem synlig ned i poser med mynter, fr hun karret seg hjemover med rullatoren sin. Det var ved 17-tida torsdag 6.april. Senere vet vi ikke noe sikkert om hva som skjedde fr hun ble funnet dd p gulvet hjemme i leiligheten av hjemmehjelpenved 09-tida fredag 7.april. Det utrolige er at selv om hun ble knivstukket, som det skal mye til at ikke er ganske synlig - s var det frst tre dager etterppolitietfant utat hun var drept og startet en drapsetterforskning. stedet og omgivelsene ble underskt altfor sent og aldri sikret p en god mte i tide. Det reduserte selvsagt mulighetene for finne DNA-spor og andre tekniske bevis.

Deretter forklarte politiet at pskeferien forsinket etterforskningen, og summa summarum endte saken med at politiet avhrte en del mulige vitner uten komme noen vei. De gjorde nok ogs rundsprringer og andre ting vi ikke vet om. Men siden har sakenforblitt en Cold Case.Heller ikke i media har den ftt myeoppmerksomhet verken den gang eller senere. Politifolk selv har sagt til meg atMeta-drapet dessverre er et eksempel p svakt politiarbeid. Og det er vel milde ord om bruke tre dager p finne ut athun ble knivdrept.

Mitt anliggende er at drap p mennesker som ikke er s ressurssterke, som er ensomme og alene, somikke har mye familie eller andre rundt seg, som er eldre ogikke s aktive i samfunnet- selvsagt m prioriteres like hyt som andre saker. Furuset i 2006 var ganske preget av kriminelle gjengmiljer - fr det ble startet et eget gjengprosjekt i politiet,omrdelftgjennom Groruddalssatsingen og mye godt forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Hovedteorien om drapet er at noen s atMeta vant mye penger og fulgte etter henne hjem for rane henne. Det virker rart om ikke andrei nrmiljetobserverte dette p lyse dagen en torsdag ettermiddag. n grunn kan vreat det var en del som ikke var s ivrige til snakke med politiet p Furuset den gangen. Derforoppklarte deheller ikke deleggingen av Trygve Lie-statuenog en rekke skyteepisoder.

N har dette forandret seg p mange mter. Etter 7-8 r med stor og positiv forebyggendeinnsats fra idrettslag, bydelen, politiet, Groruddalssatsingen,borettslag, moskene, kirken, frivillighetssentralen, m fl framstr Furuset som et mye mer pent og trivelig omrde, der folk snakker sammen pen helt annen mte. Kriminaliteten er kraftig og gledelig redusert. Nr den nye Cold Case-gruppa til Kripos skalvurdere hvilke gamle saker det er verdt g inn i, hpervi at de ogsgr igjennom Meta-saken. Det er ikke mer enn ni r siden det skjedde, og det kangodt tenkes at situasjonen ner slik at nye ting kan dukke opp. Det er srlig i drapssaker som ikkegjelder ressurssterke mennesker og som ikkeheises hyti media, at politiet og samfunnet m vise at rettssikkerhet oglikhet for loven gjelder for alle.