hits

Blogg

Supre Tour de France-sendinger - bare èn ting:



Vi koser oss glugg i hjel med TV2's sendinger fra Tour de France. Trekløveret Johan Kaggestad, Dag Otto Lauritzen og Christian Paasche er fulle av smittende humør og innlevelse - og har fantastisk mye å fortelle om lokal kultur, historie, geografi, og ikke minst om rytterne og sykkellagene. De har tilgang på de mest interessante intervjuobjekter og kjenner til stort og smått av hva som rører seg rundt Tour'en. De lager rett og slett årets TV-høydepunkt midt på sommeren. Stadig slippes det små perler av noen lakoniske bemerkninger, som: Dag Otto: I dag er det motvind midt imot. Christian: Ja, det er problemet med motvind.

Disse gutta lager så bra TV at TV2 burde unne oss og dem å bli litt mindre avbrutt av reklame. Særlig i de gode timene før de kommer til siste fase av etappene, mens trekløveret har veldig mye å by på av hyggelig og interessant prating - blir de avbrutt av lange reklamepauser titt og ofte. Jeg har prøvd å følge med på det innimellom, og i de første timene av sendingene virker det som reklameavbruddene kommer pluss-minus hvert tjuende minutt og varer inntil seks minutter. Det blir ganske mange gjentakelser av til dels påtrengende reklamesnutter i løpet av en Tour de France-etappe. 

Det går jo an å finne på andre ting imens som å gå på do, ta armbøyninger, hente mat, lage kaffe, osv. Men vi har ikke behov for dette hvert tjuende minutt. I fotballkamper er det bedre - for der kommer reklamen i pausen, og andre aktiviteter kan legges til den. Så kjære TV2: Dere har flotte Tour de France-sendinger, men kan vi ikke få kose oss med dem i litt mer sammenhengende fred og ro? Kanskje kunne reklamen samles noe mer i sjeldnere og lengre blokker, så vi kan planlegge pausene for nødvendige og unødvendige ærend som under en fotballkamp. Det trenger ikke bety mindre reklameinntekter. Mange ser på de supre Tour de France- sendingene, og flere kan det bli. Det handler bare om å gjøre dem enda mer supre og seervennlige.

 

Hva med bilistene selv?



Det har heldigvis blitt mer oppmerksomhet om lokal helseskadelig luftforurensning i Oslo og andre byer de siste månedene. Fokus har naturlig nok vært på hvordan dette rammer barn og alle som bor og jobber i indre by og i nærheten av trafikkårer. Det som sjelden tas opp er at den gruppa som utsettes for mest konsentrert forurensning er bilistene og sjåførene selv. Mange sitter i saktegående køer f eks en times tid pr dag, ofte til og med i eksostunge tunneler. Eller i lange køer i pinseutfart og -innfart nå i helga. Hvis bilistene hadde fått vite mer om hva dette kan bety for helsa, tror jeg mange også ville være mer positive til sterkere miljøtiltak.

Problemet er at når jeg har prøvd å sjekke om det fins studier og undersøkelser av dette, så fins det svært lite som er konkret og av nyere dato. Jeg ble overrasket over at ikke noen som jobber med folkehelse har gått mer inn i det. For bilistene er mange folk og de sitter daglig midt i den verste konsentrasjonen av helseskadelig nitrogendioksyd NO2 og svevestøv PM. Vi trenger å vite mer så folk kan ta dette med i vurderingen når de skal tenke over om de skal reise kollektivt eller sykle isteden. Derfor tar jeg opp med helseministeren i Stortinget på onsdag om han er enig i behovet for mer kunnskap ? og vil sette i gang undersøkelser.

En som har sett på dette tidligere er forskningsleder Ronny Klæbo ved Transportøkonomisk institutt. Han lagde i 1996 en oversikt over hvor mange som oppholder seg én time eller mer i rushtidstrafikken hver dag i Oslo og Akershus, og slo fast at dette gjaldt en stor andel av befolkningen. Bilistene utsettes da for høyere forurensningsnivåer enn det normalt er ved boligen, ettersom størstedelen av forurensningen stammer fra trafikken. Det samme gjelder selvsagt yrkessjåfører. Klæbo konkluderte da, basert på helt enkle sammenstillinger, at mange trafikantgrupper kunne få de største forurensningsdosene når de er på vei til og fra jobb, til tross for kortere tid i trafikken.

Ifølge han er det gjort svært lite forskning rundt måling av forurensning inne i bil og mulige helseeffekter. Mye av forskningen hittil er som nevnt konsentrert om forholdene ved bolig hvor vi oppholder oss mest. Forurensningsnivået inne i bilen er ikke bare avhengig av type bil og ventilasjonsanlegg, men også type bytrafikk, topografiske og klimatiske forhold. Ifølge Klæbo vil antagelig enkelte strekninger (tunneler under ugunstige forhold), skjæringer kombinert med oppoverbakker etc. være spesielt utsatte. I sentrale bystrøk kan dessuten opphopninger foran kryss etc. gi lokalt sterkt forhøyede nivåer. Byer med ugunstige topologiske forhold (Oslo, Drammen, Bergen) vil dessuten oppleve høyere forurensingsnivåer under inversjoner - når det er kaldest nede ved bakken, slik at det legges «lokk» på forurensningen.

Det finnes også en omfattende gjennomgang av helseeffekter av luftforurensning som WHO har gjort - Review of evidence on health aspects of air pollution fra 2013. Den konkluderer med at nyere forskning har gitt økt støtte til at selv kortsiktig eksponering av fint svevestøv har effekt på både dødelighet og sykelighet. Dette er basert på flere internasjonale studier i storbyer som viser at betydelig eksponering av svevestøv fra utslipp fra forbrenningsmotorer, selv av kort varighet (alt fra mindre enn en time til et par timer), fører til umiddelbare fysiologiske endringer.

Det samme tas opp i rapporten Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge fra 2007 som peker på at svært kortvarige endringer (timer) i konsentrasjonsnivåene av svevestøv kan ha stor betydning for helse. Det er funnet at innleggelser for hjerteinfarkt var assosiert med svevestøvsnivå fra samme dag. Andre funn viser at økt opphold i trafikken kunne knyttes til økt risiko for hjerteinfarkt bare én time etter. Rapporten påpeker imidlertid at antall studier i Norge er begrenset. Dette må vi gjøre noe med, og jeg håper helseministeren vil være enig. Bilistene kjører til jobb på eget ansvar, men de bør ha rett på mer kunnskap om helseeffektene når de gjør sine valg.

 

 

 

Hipp, hipp hurra for 17. mai!



Tidlig i formiddag møtte jeg et jublende før 17.mai-tog for barnehagene på Furuset. De aller fleste barna der har bakgrunn fra andre land, men alle viftet med flagg og ropte på klingende godt norsk «Hurra for 17.mai!». Jeg er sikker på at det betyr mye for at de føler seg norske og blir glad i landet vårt. For det som gjør nasjonaldagen i Norge spesiell og forteller mye om hva slags samfunn vi vil være ? er at vår nasjonaldag ikke markeres ved militærparader o l som i land der mange av familiene deres kommer fra ? men at det er først og fremst barnas dag. 

Norge bygges hver dag av alt det gode som gjøres i barnehagene, på skolene, i fritidsklubbene, i borettslagene og bomiljøene, i idrettslag og kulturliv for å se hverandre og leve sammen. I skolegårdene og på fotballbanene, i klubbene og på lekeplassen hører jeg mer og mer at barna leker sammen på naturlig norsk østkantdialekt, uansett hudfarge. Da ere vi èn nasjon vi med ? som det heter i sangen, og kan være like norske samme hva slags bakgrunn vi har. Da vil barna få like muligheter ? enten de vil bli leger og forskere eller snekkere og T-baneførere eller politi eller brannmann.

Mange dyktige lærerne har søkt seg til Groruddalen, fordi de har lyst på å være med på å bygge det nye Norge, og tror jeg ? bevise at vi kan få gode skoler i et område der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. Det samme gjør alle de som jobber i barnehagene der vi har tjue timer gratis pr uke for fire- og femåringer - for at alle skal ha råd til å være der og lære norsk gjennom lek før skolestart. Disse lærerne og rektorene og førskolelærerne og assistentene og alle som står på i barnehagene, på skolene, i fritidsklubbene og frivillige organisasjoner er blant vår tids viktigste nasjonsbyggere. De fortjener et stort hurra på 17. mai! 

Men lærerne og skolene og barnehagene og idrettslagene er helt avhengige av èn ting ? at foreldrene stiller opp. En klasse hvor foreldrene ikke engasjerer seg og deltar på foreldremøter og følger opp barna i skolehverdagen, får mye lettere problemer. Heldigvis er det stadig flere foreldre og familier som tar ansvar og stiller opp på foreldremøter og i idrettslag. Men det er all grunn til å håpe at flere lar seg inspirere av fellesskapet på nasjonaldagen og bidrar med sitt framover.

I våre lokalmiljøer i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til å bety mer og mer. Det er den største felles festdagen alle gleder seg til - går i tog på forhånd med barnehagen, våkner til de feiende flotte musikkorpsene, ser på eller går i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne på lokale 17.mai-feiringer i skolegården. Så hipp, hipp, hipp hurra for 17. mai!

 

Historisk løft for Oslo sentrum?





De mest bombastiske uttalelsene om at prosjektet blir for stort og massivt, at vi må la flere departementer være der de er idag ol - har blitt mest omtalt etter at de sju forslagene til nytt regjeringskvartal er presentert. Men forslagene inneholder mange gode idèer og elementer som bør tas videre. De viser hvorden nye regjeringskvartalet handler om å bygge mye av bykjernen på nytt, og alt annet vil bli påvirket. Det kan bli et stort positivt løft for hovedstaden om vi velger riktig. 
Vi står overfor det viktigste byggeprosjektet i hovedstaden i vår generasjon som vil få stor historisk betydning. Jeg mener at vi folkevalgte må engasjere oss, og derfor har jeg bedt om en interpellasjonsdebatt om dette i Stortinget som kommer opp i løpet av de første ukene. Den lyder: 

"Planene for nye Regjeringskvartalet er meget viktige for hovedstaden og hele nasjonen, og beslutningene som tas må ses i et hundreårsperspektiv. I idèfase-prosjektet er det lagt fram sju forskjellige forslag som tydelig-gjør hvilke veivalg som må gjøres fram til en statlig reguleringsplan skal vedtas i 2016. Det gjelder om byggevolumet blir for massivt i forhold til tomtearealet, om kvartalet skal ha dominerende signalbygg eller integreres i nåværende bybilde, om god sikkerhet lar seg kombinere med folkeliv og et attraktivt bymiljø, hvor stor vekt man skal legge på parkanlegg og andre attraksjoner, hvordan fremkommelighet for kollektivtrafikk og nødvendig transport kan kombineres med gå- og sykkelgater, osv. Prosjektet skal pågå i mange år framover og det blir viktig med en bred tverrpolitisk forankring. Hvordan vil statsråden involvere Stortinget i de veivalgene som skal gjøres fram til Regjeringen vedtar en statlig reguleringsplan?"

Etter å ha brukt god tid på utstillingen selv, vil jeg anbefale alle å ta en tur og se på de 7 idè-forslagene som er stilt ut i paviljongen ved Høyblokka. Den gir en god oversikt over alternativene og veivalgene - bl a mellom å bygge i jevn ca ni etasjes høyde med offentlige parker på takene - eller å bygge noen høye originale signalbygg som "fjellet" nedenfor også her med parkanlegg. Ovenfor og nedenfor ser du noen bilder fra utstillingen som illustrererer et par av ytterpunktene.







Gøteborg bør være en vekker



På onsdag ble vi sjokkert av et grusomt gjengoppgjør i en av Gøteborgs drabantbyer med to drepte og 10-15 alvorlig skadde. Kunne det skjedd her i Oslo? Nei, jeg tror ikke det, men det er avhengig av at vi setter mye inn på å forebygge det. På Furuset i 2006 skjedde det ti skyteepisoder i løpet av noen få måneder. Da hadde man i for mange år gjort altfor lite for å stanse utviklingen av tunge gjengmiljøer som B-gjengen, Youngs guns/A-gjengen, Furuset Bad Boys, m fl. De opererte både i nærmiljøet og i hele Oslo, på Romerike og i Østlandsområdet. Undertegnede reiste derfor i mai 2006 en debatt på Stortinget om hvorfor samfunnet bare reagerte kraftig når det ble skutt på Aker Brygge samme året - men ikke så lenge det holdt seg i drabantbyene.

Endelig kom det igang en stor innsats som både var forebyggende og politioperativ. Politiet startet et gjengprosjekt som fikk midler til å følge gjengene døgnet rundt. De har hvert år hindret mange alvorlige episoder før de har skjedd. De har beslaglagt mange titalls skytevåpen og dyre biler og verdier som gjengmedlemmer ikke har kunnet redegjøre for at er skaffet på lovlig vis. Politiet har langt på vei kledd av gjengene og gjort det mye mindre stas å være i gjeng.

Samtidig er det viktig at ungdommen får andre forbilder og mål enn å være kriminell gjengmedlem med gullkjede. Furuset idrettslag har sammen med bydelen startet Alnaskolen som siden 2009 har utdannet 30-50 nye unge ledere hvert år som tar ansvar i foreninger og tiltak i nærmiljøet - og er de nye forbildene. Groruddals-satsingen har sammen med borettslagene rustet opp og forandret uteområdene til å bli attraktive og fulle av lekeutstyr, treningsparker og andre aktiviteter. Også moskeene, kirken og frivillighetssentralen gjør sin del av jobben og organiserer f eks natteravner.

Jeg tør si at befolkningen nå har tatt Furuset tilbake og gjort det til et trivelig bomiljø, og at de kriminelle gjengene er mye mindre tilstede. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi må gjøre mer for å hindre at mange gutter dropper ut fra videregående og blir stående og henge på senteret eller andre steder - hvor de fort kan bli rekruttert av eldre gjengmedlemmer som mer eller mindre er gått under jorda. Det er nettopp dette som er hovedproblemet i Gøteborg -mange unge som faller helt utenfor.

Når politiet stort sett har holdt gjengene i sjakk i noen år, kan det lett skje at de mer og mer prioriterer andre ting. Men det kan være en alvorlig feilprioritering - fordi hvis gjengene først får utvikle seg friere i en periode kan skadene bli store - og jobben etterpå mye større. Så for å unngå at Gøteborg kommer til Oslo, må politiet fortsette å være tett på gjengene, enten de fins på Furuset eller andre steder. Vi på Stortinget og regjeringen må sørge for at politiet får ressurser til spaning og oppfølging døgnet rundt. Noe av dette har dessverre vært trappet ned de siste årene. Nå må Gøteborg bli en vekker, så vi ikke sover i timen, slik tilfellet var før 2006.

Mangedoblet respekt for Petter



Er du en av oss som fulgte intenst med på femmila i Kollen og andre steder før 2007 da løperne startet hver for seg - og vi jublet og stønnet over passeringstider og opp- og nedturer hele veien? Det var alltid noen som startet for hardt og "fikk det" og møtte veggen etter 40 km. Alltid noen som holdt overraskende godt og tynet seg selv over alle grenser. Masse å hente bare på de siste fem kilometrene. Ingen femmil var den andre lik. Før Det internasjonale skiforbundet pønsket ut fellesstart - og ni av ti femmiler ble dørg kjedelige lureløp i klynge i vel to timer til en kort spurt helt på slutten. Til tider har femmils-sendingene på TV kunnet konkurrere med NRK's Hurtigruta i form av at det skjer lite underveis.

Enkeltstart ga en mye mer spennende opplevelse med mange flere dramatiske høydepunkter enn fellesstart hvor det er lite å se på før det er et par minutter igjen. Sist så vi det i VM i Falun, da det dessuten på grunn av snøværet var umulig selv for Johan Olsson å tenke på å gå ifra. Nå vil også lureløp-kongen selv, Petter Nordthug jr, sammen med Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen, ha tilbake enkeltstart i Kollen for virkelig å få prøvd kreftene - ja, gjøre femmila til den styrkeprøven den bør være. Respekten min for Petter ble mangedoblet når jeg leste dette. Han har i det hele tatt vist nye sider av seg selv den siste sesongen. Vi trenger typer som liker å utfordre og løfte seg videre til inspirasjon for oss andre. Når Northug vinner femmila med enkeltstart blir han endelig og ubestridt den store Skikongen. Nå må Det internasjonale skiforbundet lytte å la oss få den ordentlige femmila tilbake så snart som mulig!

AMAL ADEN-SAKEN: KUNNSKAPSMINISTEREN MÅ RYDDE OPP

Samfunnsdebattanten Amal Aden forteller at hun er en av bare to homofile og lesbiske muslimer i Norge som tør og vil være åpne, og at hun nærmest daglig får trusler fra de som vil begrense hennes ytringsfrihet. Hun viser stort mot ved å trosse truslene og fortsette å si sin mening. Dette bør det norske samfunnet, som har ytringsfrihet som en grunnleggende verdi, sette stor pris på og gi Amal Aden all mulig støtte for.

Desto mer alvorlig blir det når hun forteller at skoleledere har avlyst foredrag fordi hun er for "kontroversiell". De synspunktene Amal Aden har på likestilling, integrering, toleranse og seksuell legning, er i tråd med grunnleggende verdier i Norge - og kan på ingen måte defineres som for kontroversielle til å snakkes om i skolen. Tvert imot vil det på skoler hvor hennes synspunkter måtte oppfattes som provoserende av enkelte, være stort behov for å ta opp disse temaene. Det er viktig og grunnleggende for at alle elever i den norske skolen skal forstå hva ytringsfrihet og toleranse handler om.

Dette mener jeg Kunnskapsministeren må rydde opp i så snart som mulig. Derfor har jeg i dag sendt han følgende spørsmål fra Stortinget:

Amal Aden opplyste til VG 7. mars at en gruppe skoleledere har avlyst en skoleturnè hun skulle gjennomført i vår. På et møte Arbeiderpartiet hadde nylig om integrering fortalte Aden også at flere foredrag om likestilling på Osloskoler var blitt avlyst fordi hun er for "kontroversiell". Det er viktig at skoleelever uansett religion og bakgrunn lærer toleranse og respekt. Hvordan vil kunnskapsministeren forsikre seg om at skolen gir rom for foredragsholdere med synspunkter som enkelte elever vil kunne reagere på?

 

TRE DAGER PÅ Å SE AT HUN BLE KNIVDREPT


      Meta Øverli ved spilleautomat på Furuset


Vg har hatt en meget god og engasjerende artikkelserie de siste dagene om uløste drap. Senest idag leste vi om den den gang 14 år gamle Salomeh i Bergen som opplevde et grusomt drap på moren sin i 1994, og som ennå sliter med at gjerningsmannen ikke er tatt. Hun er skuffet over at politiet har vært passive etter at han som først ble dømt, ble frikjent i 1997. Men det blir aldri for sent. For ifjor endret vi loven på Stortinget slik at drap begått etter 1. juli 1989 aldri blir foreldet. Det vil si at politiet kan ta opp igjen etterforskningen i en drapssak, uansett hvor mange år det er gått - når de får nye tips og opplysninger eller annet som kan gi grunnlag for det.

Det er ikke utenkelig at det går en del mennesker der ute og vet ting om de 32 drapene VG tar opp. Kanskje har noen sagt noe eller røpet noe lenge etterpå. Kanskje var det noe som gjorde det veldig vanskelig eller truende å snakke den gangen.  Kanskje har man ikke orket tanken på å vitne og komme i en utsatt situasjon overfor farlige miljøer. Kanskje har man senere sett noen sammenhenger eller gjort nye funn. Det skjulte er sjelden skjult for bestandig. Gjerningsmenn snakker ofte en eller annen gang med noen. Kripos er nå iferd med å starte opp et Cold Case-prosjekt, og da vil alle slike ting som dukker opp, kunne være gull verdt.   

I mitt nærmiljø på Furuset i Groruddalen i Oslo skjedde det et drap 6. april 2006 som vi ennå snakker om, og ikke kan slå oss til ro med at er uoppklart. Meta Øverli var en stille og rolig 75-åring som bodde alene i en blokkleileighet i Høybråtenveien. Hun var godt kjent, særlig blant de eldre i området, fordi hun ofte haltet rundt med rullatoren sin på Furuset senter og ellers, uten å ha så mye kontakt med andre. Det folk merket seg og snakket om var at hun spilte en god del på spilleautomatene, og hadde usedvanlig spillerlykke. Sjefen for en restaurant på senteret fortalte at hun hadde fast plass hos han - at hun alltid var rolig og behagelig - men dyktig til å få myntene til å klirre.

Den dagen hun ble drept hadde Meta vunnet mye penger på spilleautomatene og stappet dem synlig ned i poser med mynter, før hun karret seg hjemover med rullatoren sin. Det var ved 17-tida torsdag 6.april. Senere vet vi ikke noe sikkert om hva som skjedde før hun ble funnet død på gulvet hjemme i leiligheten av hjemmehjelpen ved 09-tida fredag 7.april. Det utrolige er at selv om hun ble knivstukket, som det skal mye til at ikke er ganske synlig - så var det først tre dager etterpå politiet fant ut at hun var drept og startet en drapsetterforskning. Åstedet og omgivelsene ble undersøkt altfor sent og aldri sikret på en god måte i tide. Det reduserte selvsagt mulighetene for å finne DNA-spor og andre tekniske bevis.

Deretter forklarte politiet at påskeferien forsinket etterforskningen, og summa summarum endte saken med at politiet avhørte en del mulige vitner uten å komme noen vei. De gjorde nok også rundspørringer og andre ting vi ikke vet om. Men siden har saken forblitt en Cold Case. Heller ikke i media har den fått mye oppmerksomhet verken den gang eller senere. Politifolk selv har sagt til meg at Meta-drapet dessverre er et eksempel på svakt politiarbeid. Og det er vel milde ord om å bruke tre dager på å finne ut at hun ble knivdrept.

Mitt anliggende er at drap på mennesker som ikke er så ressurssterke, som er ensomme og alene, som ikke har mye familie eller andre rundt seg, som er eldre og ikke så aktive i samfunnet - selvsagt må prioriteres like høyt som andre saker. Furuset i 2006 var ganske preget av kriminelle gjengmiljøer - før det ble startet et eget gjengprosjekt i politiet, områdeløft gjennom Groruddalssatsingen og mye godt forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Hovedteorien om drapet er at noen så at Meta vant mye penger og fulgte etter henne hjem for å rane henne. Det virker rart om ikke andre i nærmiljøet observerte dette på lyse dagen en torsdag ettermiddag. Èn grunn kan være at det var en del som ikke var så ivrige til å snakke med politiet på Furuset den gangen. Derfor oppklarte de heller ikke ødeleggingen av Trygve Lie-statuen og en rekke skyteepisoder.

Nå har dette forandret seg på mange måter. Etter 7-8 år med stor og positiv forebyggende innsats fra  idrettslag, bydelen, politiet, Groruddalssatsingen, borettslag, moskèene, kirken, frivillighetssentralen, m fl framstår Furuset som et mye mer åpent og trivelig område, der folk snakker sammen på en helt annen måte. Kriminaliteten er kraftig og gledelig redusert. Når den nye Cold Case-gruppa til Kripos skal vurdere hvilke gamle saker det er verdt å gå inn i, håper vi at de også går igjennom Meta-saken. Det er ikke mer enn ni år siden det skjedde, og det kan godt tenkes at situasjonen nå er slik at nye ting kan dukke opp. Det er særlig i drapssaker som ikke gjelder ressurssterke mennesker og som ikke heises høyt i media, at politiet og samfunnet må vise at rettssikkerhet og likhet for loven gjelder for alle.