Truslene mot Amal Aden viser at det fins lukkede miljøer som ikke vil delta



I juni tok jeg opp en debatt i Stortinget og i media om at fundamentalistiske regler og skikker hindrer sysselsetting og deltakelse i noen grupper og miljøer. Det var bred enighet om hva samfunnets holdning til dette må være, og 16. juni vedtok vi enstemmig at «Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»

Sjikane og grove trusler

Når Amal Aden skrev om dette i forrige uke og mente akkurat det samme som Stortinget, ble hun utrolig nok utsatt for ekstrem sjikane og en mengde grove trusler. Jeg og flere stortingsrepresentanter beskrev slik hun gjorde hvordan noen sier nei til tiltak og jobbtilbud fra Nav fordi de følger strenge regler om alkohol, halal-kjøtt, bekledning, omgang med motsatt kjønn, mm. Andre blir gående hjemme av samme grunn, med eller uten sosiale stønader fra den kommunale delen av Nav. Det er viktig å merke seg SSB?s statistikk fra 9. mai som forteller at det nettopp er blant kvinner fra land med fundamentalistiske innslag, at sysselsettingen er særlig lav. For første generasjons kvinner fra Somalia er den 22 % og fra Pakistan, Irak og Afghanistan vel 30 %.

Støtte til kvinner som presses

Desto viktigere er det at samfunnet gir bedre støtte til kvinner som kan føle seg presset av fundamentalistiske regler. De vil lettere kunne se bort fra det hvis de bare kan si at NAV krever at de må jobbe - ellers mister de inntekten. Reaksjonene på Adens innlegg tyder på at en del lukkede miljøer ennå ikke har fått med seg dette. Mer tydelighet vil gjøre det lettere for utsatte kvinner å stå imot og gå inn i arbeidslivet på lik linje med andre. Det er viktig at den statlige og den kommunale delen av NAV-kontorene gir samme beskjed, slik at ikke passiv sosialhjelp fra kommunen blir alternativet. 

Tåler ikke dagens lys

Når dette ble slått fast med store bokstaver i flere medier, hørte vi ingenting fra de som nå forsøker å true Amal Aden til taushet. Deres holdninger og tankegang tåler ikke dagens lys, så metoden er anonyme feige forsøk på å skremme utvalgte skyteskiver. Politiet har slått fast at disse truslene må tas på alvor, og vi vet at de gjør en god jobb for å følge opp og bistå Aden. Men det handler om noe så avgjørende som ytringsfriheten, og vi på Stortinget må forsikre oss om at det settes inn nok ressurser på å etterforske truslene. De som driver med dette må forstå og erfare at de begår grov kriminalitet.

Samfunnets ansvar

Det er et problem i seg selv at det fins miljøer som på denne måten stiller seg helt utenfor vår offentlige debatt og ikke forholder seg til Storting og folkestyre. De er ikke mange, men de 322 truslene Amal Aden har fått bare denne gangen vitner om betydelig aktivitet. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal utsettes for noe sånt. Hvis ikke det tas tak i på en klar og sterk måte, risikerer vi at andre velger taushet, når de ser hva hun har vært utsatt for.

 

 

hits