250 skytinger i Gøteborg, under 10 i Oslo - ingen selvfølge



I de siste tre-fire årene har det vært 250 skyte-episoder og 20 gjengrelaterte drap i Gøteborg mot henholdsvis under ti skytinger og tre slike drap i Oslo. Fra noen utsatte boområder i Gøteborg har det reist over 130 fremmedkrigere til Syria mens antallet fra Groruddalen med rundt 140000 innbyggere trolig kan telles på èn hånd.   

Vi snakker om jevnstore byer med mange av de samme utfordringene, så vi må ikke slå oss til ro og tro at dette kommer av seg selv. Det skjer mye urovekkende under overflaten også i Oslo. I fjor avverget politiet i Oslo 19 meget alvorlige kriminelle operasjoner, herunder 6 planlagte drap. Flere ble stoppet under utføring med meget skremmende metoder, som kan måle seg med TV-seriene. 60 gjengmedlemmer ble pågrepet i fjor og 38 skytevåpen og 3,5 kg sprengstoff ble beslaglagt.

Det krever hardt og grundig arbeid hver eneste dag fra et dyktig politi og alle som driver med forebygging for at den trygge byen skal forsvares. De åpne grensene i Europa og den store migrasjonen fører med seg at det dukker opp stadig nye kriminelle bander med store nettverk i flere land. Disse kan rivalisere med herværende gjenger om f eks narkotikamarkeder med tilhørende fare for volds- og hevnspiraler dem imellom. Eller de kan samarbeide og tilføre lokale gjenger ny kriminell kapasitet innen import av ulovlige våpen, narkotikasmugling, torpedovirksomhet, beskyttelsespenger, nye ransmetoder og mye mer.

Så politiet har flere mer profesjonelle og farlige bander å følge med på enn tidligere, og det er grunn til å bekymre seg for deres mulighet til å holde tritt framover. De økende utfordringene burde tilsi at antallet politifolk som jobber mot organisert kriminalitet i Oslo skulle øke, men det har heller sunket noe i de senere årene. Vi som er opptatt av trygghet i hovedstaden kan ikke godta at politiet daglig må velge bort ressurskrevende forebyggende operasjoner, som det senere kan vise seg at vi absolutt ikke skulle vært foruten.

Vi må også bli flinkere til å se trusselen fra organisert kriminalitet og terrorfare i sammenheng, slik erfaringen fra Gøteborg viser. Europol har pekt på det samme i en rapport nylig som viser at åtti prosent av fremmedkrigerne har kriminelt rulleblad. Det er viktig å utvikle et tett samarbeid mellom PST og de som jobber med organisert kriminalitet i politiet. De har stor og årelang innsikt i de farligste miljøene. PST bør opprette en egen enhet innenfor Oslo politidistrikt, slik at den daglige kontakten og løpende utvekslingen av informasjon blir bedre. Det vil også øke muligheten for å gjøre felles innsatser og å trekke på hverandres ressurser.

Når de kriminelle bandene blir mer profesjonelle ser vi en tendens til at de prøver å etablere seg innenfor legale bransjer som oppussing, restauranter, treningssentra, tatovering, bilvask og rengjøring. Her kan de hvitvaske penger via lovlig virksomhet og ta mindre risikoer. Også penger til å finansiere terrornettverk og reiser for fremmedkrigere kan hvitvaskes denne veien. Desto viktigere er det at Økokrim og økokrim-teamene i politidistriktene bygges opp, så de kan bidra mer med sin kompetanse til de som jobber mot terror og gjengkriminelle.

I det hele tatt må vi passe på at det er nok fokus på organisert kriminalitet i styringen av politiet. I Politidirektoratets tildelingsbrev som fastsetter prioriteringene til politiet landet rundt, har innsats mot organisert kriminalitet dessverre blitt tatt ut som målsetning i 2015 og 2016. l arbeidet med politireformen har det til nå mest handlet om distriktsgrenser og lokalisering, og lite om innhold. Det har vært sagt fint lite om hvordan organisert krim-enhetene i politidistriktene skal utvikles. Nå er det på tide å sette fokus på hvordan Oslo og andre politidistrikt skal bygges opp for å møte den alvorligste trusselen mot vårt samfunn organisert kriminalitet og terrornettverk. Til nå har vi greidd å forebygge lovløshet og parallellsamfunn, men vi har ikke råd til å sove i timen.

hits