Hipp, hipp hurra for 17. mai!



Tidlig i formiddag møtte jeg et jublende før 17.mai-tog for barnehagene på Furuset. De aller fleste barna der har bakgrunn fra andre land, men alle viftet med flagg og ropte på klingende godt norsk «Hurra for 17.mai!». Jeg er sikker på at det betyr mye for at de føler seg norske og blir glad i landet vårt. For det som gjør nasjonaldagen i Norge spesiell og forteller mye om hva slags samfunn vi vil være ? er at vår nasjonaldag ikke markeres ved militærparader o l som i land der mange av familiene deres kommer fra ? men at det er først og fremst barnas dag. 

Norge bygges hver dag av alt det gode som gjøres i barnehagene, på skolene, i fritidsklubbene, i borettslagene og bomiljøene, i idrettslag og kulturliv for å se hverandre og leve sammen. I skolegårdene og på fotballbanene, i klubbene og på lekeplassen hører jeg mer og mer at barna leker sammen på naturlig norsk østkantdialekt, uansett hudfarge. Da ere vi èn nasjon vi med ? som det heter i sangen, og kan være like norske samme hva slags bakgrunn vi har. Da vil barna få like muligheter ? enten de vil bli leger og forskere eller snekkere og T-baneførere eller politi eller brannmann.

Mange dyktige lærerne har søkt seg til Groruddalen, fordi de har lyst på å være med på å bygge det nye Norge, og tror jeg ? bevise at vi kan få gode skoler i et område der mange barn og unge har innvandrerbakgrunn. Det samme gjør alle de som jobber i barnehagene der vi har tjue timer gratis pr uke for fire- og femåringer - for at alle skal ha råd til å være der og lære norsk gjennom lek før skolestart. Disse lærerne og rektorene og førskolelærerne og assistentene og alle som står på i barnehagene, på skolene, i fritidsklubbene og frivillige organisasjoner er blant vår tids viktigste nasjonsbyggere. De fortjener et stort hurra på 17. mai! 

Men lærerne og skolene og barnehagene og idrettslagene er helt avhengige av èn ting ? at foreldrene stiller opp. En klasse hvor foreldrene ikke engasjerer seg og deltar på foreldremøter og følger opp barna i skolehverdagen, får mye lettere problemer. Heldigvis er det stadig flere foreldre og familier som tar ansvar og stiller opp på foreldremøter og i idrettslag. Men det er all grunn til å håpe at flere lar seg inspirere av fellesskapet på nasjonaldagen og bidrar med sitt framover.

I våre lokalmiljøer i Groruddalen og ellers i drabantbyene vil jeg si at 17. mai har kommet til å bety mer og mer. Det er den største felles festdagen alle gleder seg til - går i tog på forhånd med barnehagen, våkner til de feiende flotte musikkorpsene, ser på eller går i barnetog i byen, og stiller opp mer enn noensinne på lokale 17.mai-feiringer i skolegården. Så hipp, hipp, hipp hurra for 17. mai!

 

hits