TRE DAGER PÅ Å SE AT HUN BLE KNIVDREPT


      Meta Øverli ved spilleautomat på Furuset


Vg har hatt en meget god og engasjerende artikkelserie de siste dagene om uløste drap. Senest idag leste vi om den den gang 14 år gamle Salomeh i Bergen som opplevde et grusomt drap på moren sin i 1994, og som ennå sliter med at gjerningsmannen ikke er tatt. Hun er skuffet over at politiet har vært passive etter at han som først ble dømt, ble frikjent i 1997. Men det blir aldri for sent. For ifjor endret vi loven på Stortinget slik at drap begått etter 1. juli 1989 aldri blir foreldet. Det vil si at politiet kan ta opp igjen etterforskningen i en drapssak, uansett hvor mange år det er gått - når de får nye tips og opplysninger eller annet som kan gi grunnlag for det.

Det er ikke utenkelig at det går en del mennesker der ute og vet ting om de 32 drapene VG tar opp. Kanskje har noen sagt noe eller røpet noe lenge etterpå. Kanskje var det noe som gjorde det veldig vanskelig eller truende å snakke den gangen.  Kanskje har man ikke orket tanken på å vitne og komme i en utsatt situasjon overfor farlige miljøer. Kanskje har man senere sett noen sammenhenger eller gjort nye funn. Det skjulte er sjelden skjult for bestandig. Gjerningsmenn snakker ofte en eller annen gang med noen. Kripos er nå iferd med å starte opp et Cold Case-prosjekt, og da vil alle slike ting som dukker opp, kunne være gull verdt.   

I mitt nærmiljø på Furuset i Groruddalen i Oslo skjedde det et drap 6. april 2006 som vi ennå snakker om, og ikke kan slå oss til ro med at er uoppklart. Meta Øverli var en stille og rolig 75-åring som bodde alene i en blokkleileighet i Høybråtenveien. Hun var godt kjent, særlig blant de eldre i området, fordi hun ofte haltet rundt med rullatoren sin på Furuset senter og ellers, uten å ha så mye kontakt med andre. Det folk merket seg og snakket om var at hun spilte en god del på spilleautomatene, og hadde usedvanlig spillerlykke. Sjefen for en restaurant på senteret fortalte at hun hadde fast plass hos han - at hun alltid var rolig og behagelig - men dyktig til å få myntene til å klirre.

Den dagen hun ble drept hadde Meta vunnet mye penger på spilleautomatene og stappet dem synlig ned i poser med mynter, før hun karret seg hjemover med rullatoren sin. Det var ved 17-tida torsdag 6.april. Senere vet vi ikke noe sikkert om hva som skjedde før hun ble funnet død på gulvet hjemme i leiligheten av hjemmehjelpen ved 09-tida fredag 7.april. Det utrolige er at selv om hun ble knivstukket, som det skal mye til at ikke er ganske synlig - så var det først tre dager etterpå politiet fant ut at hun var drept og startet en drapsetterforskning. Åstedet og omgivelsene ble undersøkt altfor sent og aldri sikret på en god måte i tide. Det reduserte selvsagt mulighetene for å finne DNA-spor og andre tekniske bevis.

Deretter forklarte politiet at påskeferien forsinket etterforskningen, og summa summarum endte saken med at politiet avhørte en del mulige vitner uten å komme noen vei. De gjorde nok også rundspørringer og andre ting vi ikke vet om. Men siden har saken forblitt en Cold Case. Heller ikke i media har den fått mye oppmerksomhet verken den gang eller senere. Politifolk selv har sagt til meg at Meta-drapet dessverre er et eksempel på svakt politiarbeid. Og det er vel milde ord om å bruke tre dager på å finne ut at hun ble knivdrept.

Mitt anliggende er at drap på mennesker som ikke er så ressurssterke, som er ensomme og alene, som ikke har mye familie eller andre rundt seg, som er eldre og ikke så aktive i samfunnet - selvsagt må prioriteres like høyt som andre saker. Furuset i 2006 var ganske preget av kriminelle gjengmiljøer - før det ble startet et eget gjengprosjekt i politiet, områdeløft gjennom Groruddalssatsingen og mye godt forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Hovedteorien om drapet er at noen så at Meta vant mye penger og fulgte etter henne hjem for å rane henne. Det virker rart om ikke andre i nærmiljøet observerte dette på lyse dagen en torsdag ettermiddag. Èn grunn kan være at det var en del som ikke var så ivrige til å snakke med politiet på Furuset den gangen. Derfor oppklarte de heller ikke ødeleggingen av Trygve Lie-statuen og en rekke skyteepisoder.

Nå har dette forandret seg på mange måter. Etter 7-8 år med stor og positiv forebyggende innsats fra  idrettslag, bydelen, politiet, Groruddalssatsingen, borettslag, moskèene, kirken, frivillighetssentralen, m fl framstår Furuset som et mye mer åpent og trivelig område, der folk snakker sammen på en helt annen måte. Kriminaliteten er kraftig og gledelig redusert. Når den nye Cold Case-gruppa til Kripos skal vurdere hvilke gamle saker det er verdt å gå inn i, håper vi at de også går igjennom Meta-saken. Det er ikke mer enn ni år siden det skjedde, og det kan godt tenkes at situasjonen nå er slik at nye ting kan dukke opp. Det er særlig i drapssaker som ikke gjelder ressurssterke mennesker og som ikke heises høyt i media, at politiet og samfunnet må vise at rettssikkerhet og likhet for loven gjelder for alle. 

 

hits